— Venstre har alltid stått i forkant av å utvide demokratiet, så på mange måter føles det helt naturlig at Venstre er blant de første som sender folk til Europaparlamentet, sier Bjerkholt. Fra før har også Høyre en praktikantordning på hovedkontoret til sin paraplyorganisasjon noen steinkast fra selve Parlamentet.
I Europaparlamentet har Bjerkholt jobbet på sekretariatet til ALDE-gruppen, som er en allianse av liberalere og sentrumsdemokrater. Drøyt to tredjedeler av ALDE-gruppens totalt 108 medlemmer kommer fra ELDR (European Liberal Democrat and Reform Party), hvor Venstre har vært fullt medlem siden 2006. Bjerkholts hovedarbeidsfelt har vært i nettverksenheten, som har ansvar for kontakten mellom gruppen i Europaparlamentet og de nasjonale partiene både i og utenfor EU.
— ALDE er genuint opptatt av å inkludere hele den liberale familien i sine prosesser, fordi de vet at de posisjonene som ALDE tar og de beslutningene som Europaparlamentet fatter, får ringvirkninger langt utenfor EUs grenser. Og fordi ingen blir så påvirket som nettopp EØS-landene, er de spesielt opptatt av å integrere Venstre og vårt islandske søsterparti Framsoknarflokkurinn i sitt arbeid, utyper Bjerkholt.
Praktikantstillingen som Bjerkholt har hatt i disse tre månedene er det første steget i det Venstre håper skal bli et varig og tett samarbeid med ALDE-gruppen. På spørsmål om hva han selv ser som det viktigste utbyttet fra oppholdet er Venstres mann i Brussel ikke i tvil:
— Den unike innsikten i Europaparlamentets indre liv, i hvordan ALDE jobber frem sine posisjoner, og ikke minst de personlige kontaktene som gjør at jeg bare kan ta en telefon ned om det skulle være noe, er nok det jeg vil ha mest nytte av senere, sier Bjerkholt.
Én gang i måneden flytter Europaparlamentet med rubbel og bit sørover til den franske byen Strasbourg for den fire dager lange plenumssesjonen. Men med 785 representanter er det begrenset rom for reell diskusjon, så det er i komitéarbeidet, i møter mellom saksordfører og skyggesaksordførere, og mellom lederne av partigruppene at de relle politiske debattene finner sted.
— Plenumssesjonen bærer veldig preg av å være en velregissert forestilling der det handler mest om å oppsummere debatten og få unnagjort stemmegivningen. Strasbourg handler dessuten mye om medieprofilering i og med at de fleste medier kun er tilstede på plenumssesjonen og ikke så mye i forkant, oppsummerer Bjerkholt.
Han er oppgitt over norske mediers EU-dekning. — Av og til diskuteres EU-direktiver i Norge, men sjelden når det virkelig gjelder. Skal man ha noe håp om å kunne påvirke politisk, må man engasjere seg mens debatten foregår i komitéene. Men i Norge kommer gjerne debatten først lenge etter at endelig beslutning er tatt. At regjeringen sendte tjenestedirektivet ut på høring i Norge to år etter at det ble vedtatt i Europaparlamentet, er ikke annet enn en øvelse i selvbedrag, sukker Bjerkholt.
Vinterens store sak i EU har vært Kommisjonens forslag til klimapakke. Den ble lagt frem av kommisjonspresident Barroso i Brussel i januar, og setter ambisiøse mål for EUs klimaarbeid. EU skal kutte sine utslipp med 20% innen 2020, og med 30% dersom de får med seg andre industrialiserte land på en ny, forpliktende klimaavtale etter at Kyoto utløper i 2012. Bjerkholt mener det er avgjørende at EU vedtar en plan som holder minst det ambisjonsnivået oppe, særlig med tanke på klimatoppmøtet i København neste år.
— Når EU vedtar god klimapolitikk og bruker sin politiske tyngde til å presse gjennom tøffe klimakrav på et globalt nivå, da ser vi et EU som jobber i miljøets tjeneste både på hjemmebane og bortebane, mener Bjerkholt.
Om byen han har bodd i, har Venstres Brussel-farer nesten bare godord å komme med.
— Byplanlegging er kanskje ikke belgiernes sterkeste side, men ser man bort fra det, er Brussel en helt fantastisk by å bo i, ikke minst pga. det internasjonale preget byen har. På en vanlig dag på vei til jobb, er det ikke uvanlig å overhøre samtaler på polsk, finsk, italiensk og, faktisk også norsk. For selv om Norge ikke er medlem av EU, er det allerede veldig mange nordmenn tilstede som har forstått at det er her man må være om man ønsker å påvirke, forteller Bjerkholt.
— Det er i Brussel at Europas fremtid formes, og derfor er det viktig at også Venstre er tilstede. Forhåpentligvis er dette bare begynnelsen, for vi som norske liberalere kan bare tjene på bedre samarbeid med våre liberale venner i resten av Europa, avslutter Venstres første sendebud til EU-hovedstaden.