Onsdag var jeg selv for første gang på omvisning på skolen. Jeg visste at forholdene ikke var gode, men at de skulle være så ille hadde jeg aldri forestilt meg. Gymsalen var ikke større enn et vanlig klasserom, og klasserommene var så små at det er vanskelig å se for seg hvordan det i det hele tatt er mulig å drive undervisning. Marlene Tallberg fra elevrådet kunne fortelle om at hodepine pga. dårlig luft var en dagligdags hendelse, at elevene vegret seg for å gå på den falleferdige doen, og at innegym med hele klassen samtidig var en umulighet.
Nå er det heldigvis blitt tverrpolitisk enighet om at noe må gjøres med Asak. Venstre fikk ikke flertall før jul, men i forbindelse med budsjettrundskrivet før sommeren ble Asak tatt inn i varmen. Likevel er det uenighet både om når byggingen skal starte, og om det skal bygges nytt eller om skolen bare skal rehabiliteres. Men for Venstre finnes det ingen tvil: Vi trenger en helt ny Asak skole, den må komme øverst på prioriteringslista, og byggingen må starte så fort som mulig.
Elevene, lærererne og foreldrene på Asak har ventet lenge nok.