Stortinget behandlet i dag Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldinger for 2005. Under behandlingen tok Venstres medlem i kommunal- og forvaltningskomiteen opp et forslag knyttet til Datalagringsdirektivet (2006/24/EF). Direktivet ble vedtatt 15. mars 2006, og formålet er primært å bekjempe kriminalitet og terror og det ble initiert etter bombeangrepene i Madrid og London. Medlemsstatene må innen 15. september 2007 implementere direktivet i den nasjonale lovgivningen.
Frihetsbrudd
Når Norge eventuelt implementerer Datalagringsdirektivet, mener Venstre vi må sørge for at opplysninger lagres i maksimalt seks måneder (dette er direktivets minimumsramme).
– Å lagre informasjon om kontakt mellom mennesker som ikke er mistenkt for noe kriminelt, er et brudd med liberale prinsipper om enkeltmenneskets frihet, sier sier Vera Lysklætt og Lars Sponheim.
Omfattende informasjonslagring
Direktivet pålegger internett- og teleselskap å lagre store mengder trafikkdata. Det dreier seg om: IP-adresser, navn og adresse på registrerte nettbrukere, tidspunkt for innlogging og utlogging, avsender og mottaker for all e-post, samt geografisk lokalisering.
– Direktivet er et inngrep i borgernes rett til privat kommunikasjon. Informasjon om egen private korrespondanse er privat, det er ikke noe min nettleverandør eller telefonselskap skal lagre i tilfelle jeg kommer til å gjøre noe kriminelt en gang i framtida, påpeker Venstres Vera Lysklætt.
Manglende debatt
Venstre mener debatten har vært fraværende om det nye direktivet, og frykter det nå implementeres uten en nøye gjennomgang av konsekvenser for personvernet.
– Venstre ba Stortinget gi et klart signal om at omfanget av direktivet må være så lite som mulig. Derfor fremmet vi forslag om at direktivets minimumslagringstid, blir den lovlige maksimale lagringstiden i Norge ved en eventuell implementering, forklarer Vera Lysklætt.