Rapporter fra norske klasserom tyder dessverre på at de elevene som trenger mest hjelp i liten grad blir ivaretatt av faglært personell men i stedet blir overlatt til ufaglærte.
– Mange skoleassistenter gjør en kjempejobb og jeg har stor forståelse for at skoleledelsen i en presset skolehverdag ser seg nødt til å benytte ufaglært personell for elever som trenger ekstra oppfølging, men jeg vil sette et spørsmålstegn om dette er til det beste for elevene, sier Dørum.
Hjelp dem som faller utenfor
– Det kan ikke være slik at vi bruker den delen av arbeidskraften ved norske skoler som er lavest utdannet på de elevene som krever mest oppfølging. Det må være omvendt. Ut fra min livserfraring, blant annet som ansatt i Kirkens Bymisjon, er jeg blitt svært bevisst på viktigheten av å ha ordninger som hjelper dem som faller utenfor på et tidligst mulig tidspunkt, sier Dørum.
– Dersom vi skal gi ungene våre den skolen de fortjener må vi tenke nytt. Jeg legger til grunn at evalueringen av almennlærerutdanningen som NOKUT kommer med til høsten også tar inn over seg behovet for spesialpedagogisk kompetanse direkte i skolehverdagen, sier Dørum.
Inspirert av Finland
Dørum var nylig på studietur på Finland der han blant annet besøkte det finske lærerforbundet (OAJ), undervisningsministeriet og pedagoger ved Universitetet i Helsinki.
– Etter å ha vært på besøk i Finland har jeg blitt ytterligere overbevist om at vi er nødt til å lære av fornuftig grep som er gjort innenfor skolesektoren der. I Finland er blant annet den spesialpedagogiske spesialiseringen en mye tyngre komponent i lærerutdanningen enn i Norge og man har også dette som en av flere mulige spesialiseringsveier. I tillegg har man et et mer desentralisert spesialpedagogisk tilbud, der den spesialpedagogiske kompetansen oftest er lokalisert på hver enkelt skole, med et tak på forholdstallet mellom elever og spesialpedagog eller lærer med spesialpedagogisk spesialisering. En slik organisering må også være mulig å få til i Norge, mener Dørum.
– Hensikten må være at voksenpersoner som innehar spesialpedagogisk kompetanse jobber direkte med elevene i skolehverdagen over lengre tid. Nærhet og kompetanse er nøkkelord i denne forbindelse, sier Dørum.
– Derfor må vi ha flere spesialpedagoger på skolene. Vi trenger dem i felten og ikke ved sentrale kontorer . Det er mer fornuftig bruk av ressursene til beste for elevene, avslutter Dørum.
Venstre krever derfor:
– at elever som har spesielle behov følges opp av lærere som har spesialpedagogisk kompetanse, ikke av ufaglærte
– at den spesialpedagogiske kompetansen flyttes ut til hver enkelt skole slik at den er nærmest mulig elevene i deres skolehverdag
– at den spesialpedagogiske komponentet i det som nå er almennlærerutdanningen tydeliggjøres og forsterkes, og at denne kan være en valgmulighet for ytterligere spesialisering som lærer (“spesiallærer”)
– at det satses på utdanning av flere spesialpedagoger og lærere med spesialpedagogisk kompetanse