For nærmere 30 år siden hadde Venstre en valgkampfolder med følgende forside: Et lite barn som stirrer mot oss og slagordet: «Stem Venstre hvis du vil se neste generasjon i øynene».
En premiert valgplakat hadde vi også: Jordkloden framstilt med et talglys på toppen, som sakte brenner ned, og stearinen legger seg utover verdensdelene og deformerer dem.
Budskapet var at vi må legge om vår livsstil skal vi ha noen framtid. Miljøfokuseringa var allerede den gang sterkere i Venstre enn i andre partier, men da ble partiet latterliggjort av «de som visste bedre».
Jeg har mange ganger lurt på hvorfor det ikke ble sterkere gjennomslag for miljøvennlig tenkning den gangen. Kunne Venstre oppfattes som en trussel for det gode liv? Sannsynligvis det. Selv om vi nå er kommet 30 år lenger fram i tid, tror jeg mekanismen er den samme:
Man vil helst ikke gjøre noe før man er nødt.
Utfordringen i miljøkampen er å skape forståelse for at tiltak er nødvendige. Kanskje vil det i vårt land og i Europa for øvrig nå være mulig å skape forståelse. Aldri har den politiske enigheten om at noe må gjøres vært større. Interessant er det å se at miljøvern har sterkere fokus i land i Mellom-Europa enn hos oss.
Det er å håpe at det ikke bare blir i tilknytning til verdens miljøverndag man setter klima og ressursforbruk på dagsorden. Her vil det bli snakk om å arbeide både på kort og lang sikt.
La oss likevel bruke miljøverndagen — den 5. juni — til å tenke igjennom hva vi kan bringe som vårt i dette arbeidet.