Klepp Venstre ønsker å bidra til enda bedre lærerkompetanse

Lærerutdanningen i Norge er solid og god, men på lik linje med andre yrkesgrupper har lærerne behov for en oppdatering av både faglige og pedagogiske kunnskaper etter at de har virket i noen år. Det er ikke rimelig å forvente at lærerne selv skal koste videreutdanningen.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**


Av: Anne-Jorunn Friestad, Tron Ree, Ingrid Reve og Arne Sæbø, Klepp Venstre

Det er heller ikke vanlig i andre yrker. En målrettet satsing på kompetanseheving er stadig mer nødvendig, siden kunnskapsutviklingen skjer i et stadig større tempo. En god strategi for kompetanseutvikling er også viktig for å kunne gjøre læreryrket mer attraktivt. I dag er gjennomsnittsalderen til lærerne høy og kjønnsfordelingen er skjev. Derfor mener Venstre det er på høy tid at det tas et løft for å sikre god rekruttering til yrket, samtidig som en bidrar til å utvikle kompetansen også til de etablerte lærerne. Venstres representanter på Stortinget har foreslått flere tiltak og vi nevner her noen av dem som en også kan arbeide med på lokalt plan:

1. En bør innføre et kompetanseår for lærere i grunnskole og videregående skole. Det er av avgjørende betydning at satsingen på kompetanseheving blant norske lærere vedvarer, og ikke minst får den nødvendige systematikk. En slik periode med kompetanseheving bør også kunne inkludere ansettelse for en periode i en bedrift. Et systematisk kompetansehevingstilbud vil bidra til å gjøre læreryrket mer attraktivt.

2. En bør også tenke nytt, blant annet i forhold til hvordan man i større grad kan trekke veksler på kompetansen som finnes utenfor skolen, og hvordan man kan nyttiggjøre seg denne. Vi tenker her særlig på hvordan man for eksempel kan rekruttere ingeniører som realfagslærere, økonomer til å undervise i økonomifag og så videre. Det bør vurderes om det bør opprettes særlige incentivordninger for å tiltrekke denne type potensielle lærere, herunder særskilte pedagogiske kvalifiseringsstipend. Dette er tiltak som åpenbart vil være svært relevant, særlig i videregående skole.

3. Det er også behov for å beholde verdifull kompetanse i skolen lenger enn hva man gjør i dag. Pensjonsalderen til lærere er i gjennomsnitt 60 år. Ifølge tall fra Utdanningsforbundets medlemspanel ønsker så mange som tre av fire lærere å arbeide etter fylte 60 år, men mange opplever at det i liten grad legges til rette for dette. Flere virkemidler bør vurderes i denne sammenheng, herunder hvorvidt man i større grad kan tilrettelegge for redusert arbeidsbyrde for eldre arbeidstakere. Dette vil, i likhet med foregående punkt, også bidra til å gjøre læreryrket mer attraktivt.

Klepp venstre vil i kommende kommunestyreperiode ta opp deler av forslaget som ble fremmet i Stortinget, for å se på hva en kan få til lokalt. Samtidig er det verd å holde et fokus på denne saken, med tanke på statlige ordninger.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**