Personvernet kan aldri bli bra nok — men i Norge er det allerede for dårlig. Skal vi akseptere at det svekkes ytterligere? Nei, naturligvis ikke!
Troms Venstre oppfordrer regjeringen til å avvise EUs datalagringsdirektiv som en del av norsk lov, enten ved å legge ned veto mot dette direktivet – eller ved å la være å gjøre direktivet til en del av norsk lov. Om ingen annen sak er viktig nok til å legge ned veto, så er dette saken.
EU-direktiv 2006/24/EF om datalagring kan bli en del av norsk lov i løpet av de nærmeste par årene. Direktivet pålegger teleselskap å lagre informasjon om hvem som ringer, hvem det blir ringt til, når det blir ringt og hvor det blir ringt fra. De samme opplysningene skal lagres for tekstmeldinger. Internettilbydere får pålegg om å lagre informasjon om involverte IP-adresser, navn og adresse på registrerte nettbrukere, tidspunkt for innlogging og utlogging, avsender og mottaker for all e-post, samt geografisk lokalisering. Selve innholdet lagres ikke, men all data om trafikken skal lagres i opptil to år.
Retten til privatliv, og til ikke å bli overvåket av myndighetene — uten at det foreligger en rettslig kjennelse, basert på konkret mistanke — burde være en selvfølge i et fritt og demokratisk samfunn. Selv i et høyteknologisk samfunn som det norske bør det være mulig å leve et sporløst liv. Som lovlydige borgere forventer vi at staten ikke pålegger tele- og internettoperatører å lagre detaljert informasjon over lang tid. Som borger ønsker jeg å føle meg trygg på at staten ikke lagrer detaljinformasjon om meg i ulike registre, som uten min viten og vilje kan kobles sammen, og brukes i den detaljert og nærmest helhetlig kartlegging.
Innføres EUs datalagringsdirektiv i norsk lov er det først og fremst de lovlydige borgerne som blir rammet. Det er også viktig å understreke at politiet i dag har mulighet til å "fryse" trafikkdata fra mistenkte personer. Å lagre informasjon om kontakt mellom mennesker som ikke er mistenkt for noe — i tilfelle det skjer noe kriminelt i fremtiden — er et alvorlig brudd mot det grunnleggende liberale rettsprinsippet om at man er "uskyldig inntil det motsatte er bevist".