Redaktør Gauslaa har skiftet mening, i 2006 var han skeptisk til publisering, nå er han for.
Er han tøffere, friere nå? Han vil i hvert fall ikke fremstå som konfliktsky sørlending, og som leder for Redaktørforeningen går han i bresjen med sitt fremstøt: et lite, men synlig (illustrerende?) karikaturbilde av profeten Mohammed. Han har en bombe i turbanen. Alle som ser og leser dette, skjønner koblingen: Mohammed – bombe, dvs islam-terrorisme. Det er karikaturtegningens budskap.
I 2006 ville ikke Gauslaa offentliggjøre selve karikaturene i Agderposten. “Vi skal ha respekt for religion.”….”Men jeg vil ikke bruke ytringsfriheten til å håne eller ødelegge.” (Intervju 04.02.06)
Og hvorfor synes han det nå er betimelig å publisere slik tegning?
Det er i solidaritet med tegneren som er blitt drapstruet. Da er det lett å få sympati, men er reaksjonen adekvat? Rammer den dem den burde? Her er det viktig å holde tunga rett i munnen. Det er uklokt å fornærme alle muslimer (i Norge) hvis man vil advare mot politisk islamisme.
Balansegang mellom menneskerettigheter og friheter. Selvfølgelig er det her snakk om ulike hensyn, menneskerettigheten til ikke å bli hånet eller forfulgt for sin religion står opp mot ytringsfrihet. De kolliderer og avstedkommer vanskelige valg.
Det er et fritt valg hvilken menneskerett og hvilken frihet man vil ta hensyn til. Det er i praksis ikke forbudt å krenke menneskers tro i vårt land, men om man velger å gjøre det, medfører det reaksjoner. Noen ekstreme reaksjoner vil være ulovlige; f eks drapstrusler, drap, brannstiftelser. Men reaksjonen til de fleste som rammes av slik krenkelse, vil være: “Hvorfor publiserer man denne hånen mot min religion? Hvorfor tråkker de på det som jeg holder hellig?” Publiseringen er en verdi- og følelsesmessig krenkelse som skaper en ny barriere mot storsamfunnet for mange.
Minoriteter og fiendebilder.
“Underdogs” i vårt samfunn kan være samer, muslimer, jøder, tatere o.a., men til felles har de at de i storsamfunnet ender med stigmatiserende generaliseringer om hvordan nettopp denne minoritetsgruppa er, som gruppe.
Er det stor forskjell på det historiske jødebildet, same-bildet, tater-bildet og dagens muslimbilde, i norsk presse? De er forenklinger som fremkaller forakt og hån. Er det slike stereotypier redaktør Gauslaa nå vil kolportere i ytringsfrihetens navn når han fremstiller profeten Mohammed med bombe i turbanen?
Ville han, som redaktør, i Norge eller Tyskland i slutten av 1930-åra, gitt rom for Julius Streichers, den notoriske jødehaterens, karikaturer av “jøden” – hans bilder av krumnesede jøder som vil ta ariske jenter, drepe babyer og utsuge penger av folk? “Slik” er jødene, sa Streicher. Vi vet hvordan det gikk da denne rasismen fikk statsmakt. Ville redaktør Gauslaa publisert slikt i ytringsfrihetens navn?
I 1970-åra opplevde vi et mangfold av reaksjoner mot statens planer om utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget. Det var et faktisk bombeforsøk, mot en bro, som gjorde at en av sameaktivistene rømte landet. Gjerningsmannen, en av etterkommerne fra Kautokeinoopprøret, levde i eksil i Canada i flere år pga. av ulovlig motstand. Mange i Norge viste sympati og støttet demonstrasjonen mot utbyggingsplanene, aktivt eller passivt, men de fleste, både samer og nordmenn, tok avstand fra sprengningsforsøket. Hva med en karikaturtegning som viste same med bombe i hatten? Sånn er de. Ville det vært modig og informativt?
Religionskritikk?
Noen sier at karikaturbildet er religionskritikk, at islam betyr terrorisme. Det er like ubegrunnet som å si at kristendom er lik fascisme. Slik forenkling provoserer og skaper antagonistiske forhold mellom muslimer og resten av samfunnet. I fylkeshovedstaden Arendal kan situasjonen være at omtrent tusen mennesker føler seg støtt. Redaktør Gauslaa beroliger pressen med at Agderposten har et godt forhold til muslimene i leserkretsen. Mon det. Hvor mange muslimer har han rådspurt i denne saken?
Reell religionskritikk er legitimt og nødvendig. Muslimer, så vel som kristne, må tåle at det stilles spørsmål ved bokstavtro tolkning av skriften(e) og at “evige sannheter” blir kritisert ut fra f eks et menneskerettsperspektiv. Både i Europa og i Midtøsten, blant annet. i Egypt og Saudi-Arabia, forgår en slik diskusjon/religionskritikk, og kritikerne fortjener støtte. Ved på nytt å publisere karikaturen, ved å sette likhetstegn mellom profeten og terrorisme gir man nå tvert imot terroristene vann på mølla. “Se, er det rart vi vil bekjempe Vesten?”
Målet må være en samlet front mot terrorisme og fundamentalisme, på tvers av religiøse skiller, og da bidrar karikaturen til å skyve demokratisk innstilte muslimer unna.
Nå herjer innvandrerungdom i Danmark, de stifter brann og går berserk. Myndighetspersoner krever straff og orden. Hva er ekskluderings- og hva er inkluderingspolitikk i alt dette? Kan det også få konsekvenser i lille, snille Arendal?
“Mobilis Arendal” ved:
Sanjin Salahovic, idéhistoriker
Irena Salahovic, dramalærer
Mohammed Haj-Saleh, lege og forfatter
Mohammed Ali Mahmoud, lektor
Hayette Mahmoud, lektor
Trond Thue, lektor
