Da statsministeren holdt sin nyttårstale, ble mange av oss positivt overrasket over hvordan han vektla skolen. Det var for så vidt en oppfølging av at kunnskapsministeren ble byttet ut i fjor.
Mange av oss forventet at skolepolitikken nå skulle bli ført ut av Djupedalen og ledet mot Soria-Moria. Dessverre viser det seg at dette er prat uten innhold.
Både statsministeren
og kunnskapsministeren begynte å prate om skolen som om de har lest Venstres skolepolitiske manifest. Kanskje har de det, men de har i alle fall ikke forstått det.
Dessverre er ikke de rødgrønne villige til å støtte et konkret forslag for å styrke den systematiske kompetansehevingen for lærere – til tross for at både kunnskapsministeren og statsministeren nylig har sagt at man vil satse på en god etter- og videreutdanning for denne yrkesgruppen.
Nylig la fagkomiteen på Stortinget fram sin innstilling til Venstres forslag om et lærerløft i grunn- og videregående skole i form av en systematisk videreutdanning, i tillegg til videreføring av kompetansehevingstiltakene i Kunnskapsløftet.
Venstre ønsker
videre at kompetansekrav skal knyttes til undervisning, ikke bare til ansettelse. Et slikt grep innebærer å gå betydelig lengre enn kunnskapsministerens forslag om at lærere som tilsettes i fagene norsk, matematikk og engelsk på ungdomstrinnet må ha minst ett års fordypning i tilsettingsfaget. Forslaget fikk ingen støtte av regjeringspartiene.
Mangel på støtte står i grell kontrast til det både kunnskapsministeren og statsministeren nylig har definert som et satsingsområde. I siste nummer av Samtiden skriver endog kunnskapsministeren rett ut at vi har behov for et lærerløft i Norge. Hvorfor i all verden vil ikke regjeringspartiene støtte Venstres forslag da?
Dette bekrefter nok en gang at den rødgrønne regjeringen ikke er villig til å handle, men bare kommer med tomme ord. Det holder rett og slett ikke.
Venstres forslag
synliggjør en langsiktig ambisjon for norsk skole, og vil sikre at alle lærere har en faglig bakgrunn i fagene de reelt sett underviser i. Forslaget må også sees i sammenheng med at vi foreslår lærerløftet og en ny femårig lærerutdanning med mer faglig fordypning.
En oppfølging av Kunnskapsløftet krever ny kompetanse i skolen og systematisk oppfølging av og tilrettelegging for lærerne. En undersøkelse gjennomført av Utdanningsforbundet i Østfold synliggjør behovet.
Dessverre er det ikke forståelse for det i regjeringen. Derimot er de mer enn villig til å handle frukt og grønt, i stedet for kunnskap. Selv om skolebarna ble lovet varm mat for nærmere to år siden, er det nå snakk om å lovfeste frukt og grønt til elevene.
Venstre mener
uansett det er en gal prioritering. I stedet for å bruke penger på å satse på kunnskap i skolen, prioriterer heller regjeringen sosiale tiltak.
I tillegg er dette i realiteten en snik-øremerking av bevilgninger som den enkelte kommune skal kunne disponere. I kommunene har det vært en prioriteringsdebatt omkring innføringen av frukt- og grøntordningen, utvidet timetall og flere lærere i skolen.
I trange tider, som det er for kommuneøkonomien i 2008, vil nok mange kommuner heller prioritere å ha nok lærere i skolen fremfor for eksempel frukt og grønt. Det er noen tiltak som er viktigere enn andre i skolen. Satsing på kunnskap burde komme først.
Regjeringspartiene
har tatt bort rentekompensasjonsordningen for skolebygg og stemt ned alle gode forslag for å styrke lærerrekruttering og lærerkompetanse. Nå vil de tvinge kommunene til å prioritere frukt og grønt framfor flere lærere, bedre skolebygg og kompetanseheving. Regjeringen kommer igjen med tomt prat – uten å levere resultater.