Skviset mellom amming og likestilling, kultur og biologi

Amming bør ikke brukes som argument mot likestilling, skriver Ulla Nordgarden i dette innlegget.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**


Amming bør ikke brukes som argument mot likestilling. Fullamming anbefales kun seks måneder, og annen mat må introduseres på dette punktet for å hindre jernmangel. Dette kan leses i Ammehjelpen som gis ut av Nasjonalt Kompetansesenter for Amming ved Rikshopitalet. Derimot bør barnet ammes videre til det er 2-3 år, ved siden av annen mat, men denne ammingen kan utmerket godt foregå mellom klokken 1600 og 0800, melken er ikke mer næringsrik mellom klokken 0800 og 1600.

I lys av Likelønnskommisjonens og Mannspanelets friske forslag om mer permisjon til barnefedre bruker flere og flere argumentet biologi mot delt permisjon. Jeg synes det er skummelt at påståtte biologiske forskjeller skal brukes for å forskjellsbehandle norske kvinner og menn i 2008. Gjennom historien har biologi vært hyppig brukt til undertrykking, av både barn, kvinner og menn. Hvordan skal forskningen tolkes: Økt østrogennivå etter fødselen som bevis på at mor ikke kan jobbe, og at hun er bedre for barnet enn far?

Sko

Foto: Microsoft

Hvordan skiller man egentlig biologisk betingede forskjeller fra kulturelt betingede forskjeller? Kultur påvirker biologien, vår levemåte påvirker biologien. Insulin skilles ut i våre tarmer når vi kjenner lukten av risengrynsgrøt, mens et menneske fra Polynesia ville kanskje bare rynket på nesen over samme lukten. Betyr det at polyneseren aldri kan begynne å like norsk lørdagsgrøt? Hvordan vet vi at kvinnens reaksjon etter en fødsel er en biologisk reaksjon som ikke ville blitt borte hvis vår kultur ikke opprettholdt levemønsteret? Det kan faktisk være vår egen kulturelle arv som binder oss fast til morsrollen, og som gir oss en sovepute for å slippe å begynne å jobbe så kort tid etter fødselen.

Hender, leie

Foto: Microsoft

Biologisk kunnskap skal ikke brukes til å forsterke forskjeller, den skal brukes til å hjelpe oss med å minimalisere dem. Vet vi at biologien hemmer kvinner i en fødselssituasjon, skal vi ikke bruke dette som argument for at kvinner hører til i hjemmet, det er reaksjonært. Vi skal bruke den kunnskapen til å finne virkemidler for å minimalisere forskjellen biologien har skapt. Dersom vi aksepterer at amming kan utføres utenom arbeidstid, så står vi egentlig bare igjen med om mors person er bedre enn fars person i en omsorgssituasjon for et lite barn. Kan noen vise fram en vitenskapelig studie som viser at fedre er dårligere omsorgspersoner enn mødre?
Lik deling av foreldrepermisjon er den eneste mulige løsningen for å gi kvinner bedre vilkår i arbeidslivet. Kvinner blir regelmessig, ulovlig diskriminert ved at de ikke får stillinger de søker på eller ikke får de lønns —og ansvarsopprykk som menn får når kvinner er i permisjon. Skal dette problemet løses, hjelper det ikke å håpe på at morgensdagens ledere har større etisk bevissthet, man må eliminere forskjellene mellom menn og kvinner. Ved likedeling av permisjon blir en hel aldersgruppe utsatt for forsinkelser i forbindelse med fødsel, ikke et kjønn.

Ulla Nordgarden

Foto: Asgeir Osnes

Ulla Nordgarden
[email protected]

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**