Nei til datalagringsdirektivet!

Akershus Venstre mener regjeringen bør avvise EUs datalagringsdirektiv som en del av norsk lov, og vil jobbe for å få Venstres landsmøte med seg i dette synet. Akershus Venstre mener man må bruke veto mot dette direktivet — eller å la være å gjøre det til en del av norsk lov.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**


Forslag til politisk uttalelse fra Akershus Venstre:

Nei til datalagringsdirektivet!

Personvernet kan aldri bli bra nok — men i Norge er det allerede for dårlig. Skal vi akseptere at det svekkes ytterligere? Nei, naturligvis ikke!

Akershus Venstre oppfordrer regjeringen til å avvise EUs datalagringsdirektiv som en del av norsk lov, enten ved å legge ned veto mot dette direktivet — eller ved å la være å gjøre det til en del av norsk lov. Om ingen annen sak er viktig nok til å legge ned veto, så er dette saken.
Akershus Venstre sier nei til datalagringsdirektivet.

Retten til privatliv, og til ikke å bli overvåket av myndighetene — uten at det foreligger en rettslig kjennelse, basert på konkret mistanke — burde være en selvfølge i et fritt og demokratisk samfunn. Selv i et høyteknologisk samfunn som det norske bør det være mulig å leve et sporløst liv. Som lovlydige borgere forventer vi at staten ikke pålegger tele- og internettoperatører å lagre detaljert informasjon over lang tid. Akershus Venster ønsker at borgerne skal føle seg trygge på at staten ikke lagrer detaljinformasjon i ulike registre, som uten hans/hennes viten og vilje kan kobles sammen, og brukes i detaljert og nærmest helhetlig kartlegging

EU-direktiv 2006/24/EF om datalagring kan bli en del av norsk lov i løpet av de nærmeste par årene. Direktivet pålegger teleselskap å lagre informasjon om hvem som ringer, hvem det blir ringt til, når det blir ringt og hvor det blir ringt fra. De samme opplysningene skal lagres for tekstmeldinger. Internettilbydere får pålegg om å lagre informasjon om involverte IP-adresser, navn og adresse på registrerte nettbrukere, tidspunkt for innlogging og utlogging, avsender og mottaker for all e-post, samt geografisk lokalisering. Selve innholdet lagres ikke, men all data om trafikken skal lagres i opptil to år.

Akershus Venstre mener lovlydige borgere vil bli rammet av datalagringsdirektivet.
Det er først og fremst de lovlydige borgerne som blir rammet. Det er også viktig å understreke at politiet allerede i dag har mulighet til å "fryse" trafikkdata fra mistenkte personer. Å lagre informasjon om kontakt mellom mennesker som ikke er mistenkt for noe — i tilfelle det skjer noe kriminelt i fremtiden — er et alvorlig brudd mot det grunnleggende liberale rettsprinsippet om at man er "uskyldig inntil det motsatte er bevist".

I bunn og grunn er det bare en måte å stanse direktivet på: Nekte å ta det inn i norsk lovverk. Det vil samtidig sette EØS-avtalen i fare, og true andre vitale norske interesser. Spørsmålet er om ikke denne saken er av så avgjørende prinsipiell art at alle må foreta en grundig ransakelse av sjelen, og finne ut om ikke grensen bør gå her.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**