Krafttak for å redde villaksen

Villaksen kan være i ferd med å forsvinne. Skal vi klare å redde den, må det handles raskt, skriver stortingsrepresentant Andre N. Skjelstad i et innlegg.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**

Fisker

Foto: Ottar Kaasa

Bestanden av nordatlantisk villaks er i løpet av de siste 30 årene redusert med 82%, og 81 laksebestander står i fare for å bli utryddet, mens 13 bestander har fått status som sårbare. Disse tallene taler for seg selv. Nå må det settes i verk tiltak som kan føre til vekst i den nordatlantiske villaksstammen.

Forvaltningen av villaks bærer preg av at det på forvaltningssiden, snart 10 år etter Rieber-Mohnutvalgets påpekning av dette problemet, fortsatt er sterk oppsplitting mellom ulike departement. Dette er til hinder for helhetlige vurderinger og gjennomføring av nødvendige tiltak. Mens departementene krangler om hva som skal gjøres, forsvinner mer og mer fisk. Politiske vedtak må på plass raskt, og fiskeri- og kystminister Helga Pedersen må vise at hun erkjenner problemet og er villig til å handle!

En rekke tiltak har blitt innført, men dessverre har ingen av dem klart å øke den samlede bestanden av villaks. Venstre har derfor på Stortinget levert et representantforslag, hvor vi krever en helhetlig handlingsplan for bevaring av villaksen. Forsuring, vassdragsregulering, parasitten gyrodactylus salaris, rømt oppdrettsfisk, fortsatt fiske på truede bestander i tillegg til generelt overfiske er hovedårsakene til at nedgangen i antall villaks er så stor at bestanden står i fare for å bli utryddet.

Å sette i verk tiltak for å verne villaksstammen er særlig viktig fordi 2006 og 2007-årsklassen av smålaks er usedvanlig svak. Dette fører til mindre mellomlaks i år og færre storlaks i 2009 og 2010. Denne statistikken er dyster lesning, og føre – var prinsippet tilsier at det må være sterkere begrensninger på uttaket av gytelaks i de kommende sesonger. Det tar ikke dagens regler høyde for og det kreves derfor handling nå, for her finnes ingen angrefrist.

Skal vi klare å stanse den negative utviklingen, må vi ta et realt skippertak. Og skal vi klare å ta dette skippertaket trenges en handlingsplan med en rekke tiltak. Venstre vil at Regjeringen skal utarbeide en tiltaksplan for hvordan oppdrettsnæringen kan samordne og styrke avlusningstiltak. I tillegg trenges økte bevilgninger til forskning på lakselus. Når Regjeringen om en uke skal revidere statsbudsjettet for 2008, må det ligge en plan for hvordan Regjeringen vil følge opp arbeidet med rømming av oppdrettslaks. Regjeringen bør også starte arbeidet med å legge til rette for at oppdrettsfisk på sikt skal opprinnelsesmerkes. I revidert statsbudsjett for 2008 må det også redegjøres for hvordan Regjeringen vil følge opp den såkalte “ideal-planen” for bekjempelse av gyrodactylus salaris frem mot 2010.

André N. Skjelstad

Foto: Rune Kongsro

Regulering av vassdrag har medført størst tap av laksebestander, og har vært en avgjørende årsak til tap av 19 av totalt 45 tapte bestander (42 prosent av det totale tapet ). På bakgrunn av dette må det i prosessene med revisjon av konsesjonsvilkår for kraftverk stilles krav om innføring av minstevannføring i lakseførende vassdrag, og krav om bygging av omløpsventiler i kraftverkene og muligheter for å gå fra bunntapping til tapping av overflatevann i kraftmagasinene. Uttaket av villaks må også reduseres betydelig. Venstre mener ikke et fiskeforbud er veien å gå, men vi vil fokusere på at uttaket av gyteklar laks i elvene må reduseres. Det sier seg selv at når du fjerner eggene, så forsvinner også ungene. I tillegg må krokgarnfiske opphøre og sjøfiske og elvefiske av laks reduseres.

Vi kan ikke fiske like mye som vi gjør nå, da går det galt. Vi må ta et felles tak for å få opp antallet villaks i elvene igjen.

Andre N. Skjelstad

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**