Mens regjeringen skryter av inntektsfest for kommunene, går Skedsmo kommune en enda tøffere tid i møte. Av de 4 milliardene i økte tilskudd, får Skedsmo kun 24 millioner. – Dette er langt fra nok til å kompensere for høyere priser og lønnsvekst, og betyr at vi blir nødt til å gjøre kutt i det totalte tjenestetilbudet i kommunen, sier Bjerkholt.
Selv med det nye veksttilskuddet, er totalresultatet av overføringene og endringene i inntektssystemet sammen med de økte utgiftene slik at Skedsmo kommer dårligere ut for 2009 enn i 2008. Særlig at man går fra å basere overføringene på innbyggertallet den 1. januar i budsjettåret til 1. juli året før, vil slå svært uheldig ut for en sterk vekstkommune som Skedsmo. – For Skedsmo betyr det helt enkelt at det er 700-800 innbyggere som vi ikke vil få tilskudd for, sier Bjerkholt.
Venstre-lederen i Skedsmo reagerer også på det han opplever som et angrep på lokaldemokratiet fra regjeringens side, når den tar vekk den kommunale selskapsskatten.
– Med fjerningen av den kommunale selskapsskatten forsvinner det lokale incitamentet for å drive næringspolitikk. For det første fører det til at det lokale selvstyret svekkes, og for det andre er det meget dårlig økonomisk politikk å fjerne de lokale incentivene. Når vi vet at antallet gründere har gått ned de siste årene, er det lite klokt å fjerne kommunenes belønning for å drive en god næringspolitikk som igjen gir arbeidsplasser og velferd i kommunene, utdyper Bjerkholt.
– Når vi i tillegg ser at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett ikke følger opp klimaforlikets satsing på kollektivtrafikk i storbyområdene, blir det veldig lite å rope hurra for. Det som har kommet fra regjeringen i dag vil sikkert glede mange distriktskommuner, men Skedsmo kommune har ingenting å glede seg over, avslutter Bjerkholt.