– Erfaring har vist at virksomheter som har blitt konfrontert med et ubehagelig budskap fra en varsler, ofte har valgt å reagere mot varsleren i stedet for å rydde opp i problemene. Derfor er det et behov for en egen varslingsenhet i Arbeidstilsynet.
Reelt vern
Venstre mener et reelt og fungerende varslervern avhenger av en offentlig enhet, som kan gi råd og bistand for alle involverte parter mens eventuelle undersøkelser i en varslersak pågår.
– Denne enheten kan håndtere disse saken på en best mulig måte for alle parter, sier stortingsrepresentant Andre N. Skjelstad.
Han er skuffet over at regjeringspartiene ikke ga sin støtte til forslaget fra Venstre. Du kan også lese innstillingen fra Arbeids- og sosialkomiteen her.
Rettssikkerhet
– Det er trist at flertallspartiene ikke ser at en egen varslingsenhet vil kunne ha bidratt til økt rettssikkerhet både for arbeidsgiver og arbeidstaker, mener Skjelstad.
Mange av de varslerne som har blitt offentlig kjent, kan fortelle om virksomheter med en organisasjons- og ledelseskultur preget av en manglende evne til åpenhet.
– Det er dessverre flere eksempler på at ansatte har gått til sine tillitsvalgte og verneombud uten å få hjelp i en varslersituasjon, sier Skjelstad som mener at de som vurderer å varsle om kritikkverdige forhold, trenger praktisk og juridisk veiledning som dagens arbeidsmiljølov ikke åpner for, sier Skjelstad.
Uklart regelverk
Uklar ordlyd i lovverket gjør situasjonen svært uklar for den som står overfor valget om vedkommende skal varsle eller ikke. Slik arbeidsmiljøloven lyder i dag med krav til forsvarlighet og krav til allmenn interesse, vil dette i praksis begrense arbeidstakers trygghet i en varslingssituasjon i en så sterk grad at vedkommende ofte velger å la være å varsle.
– Et flertall på Stortinget går nå i mot en ordning som kan ivareta rettssikkerheten for alle involverte parter i en kritisk periode og være til hjelp for å avklare kritikkverdige forhold, påpeker André Skjelstad.