– Den ene sjokkbølgen etter den andre skyller inn over oss etter avsløringene rundt vraket "Murmansk" som i hele 14 år har ligget i fjæra i Sørvær, sier Lysklætt. Media kunne i går fortelle at norske myndigheter først nå — etter 14år — vil ta kontakt med russiske myndigheter for å få opplysninger om hva krigsskipet inneholdt da det sleit seg i desember 1994. – Jeg synes det er helt surrealistisk og skremmende at norske myndigheter ikke har hatt kontakt med russiske myndigheter tidligere når det må være åpenbart at risikoen for farlige materialer har vært til stede her hele tiden, mener Lysklætt.
– I tillegg er det blitt kjent at Statens strålevern kun ved én anledning har tatt prøver rundt "Murmansk". Dette var vannprøver som ble tatt på utsiden av vraket vinteren 94/95. Dette kan umulig være de rutinene og den beredskapen vi skal ha her i landet. Måling av radioaktivitet og annen prøvetaking må selvfølgelig gjennomføres jevnlig ettersom skipet ruster og går i oppløsning, påpeker Lysklætt.
– Det er også helt fjernt for meg at ikke varselsklokkene ringer før nå, siden den radioaktive strålingen ved en tilfeldighet ble oppdaget av selskapet Eurovironment allerede i fjor sommer. Hvorfor har ikke denne saken blitt informert om til offentligheten tidligere? Hva med alle de innbyggerne på Sørvær og andre som har vært i nærheten av og ombor i vraket både det siste året – og i alle disse årene? Vi vet at vrakdeler har blitt hentet hjem av lokalbefolkningen, sier Lysklætt.
– Dette viser at vi må få en fullstendig gjennomgang av den beredskapen vi har i dag. Vi har hatt alt for lite fokus på beredskapsspørsmål, og det har vært brukt for lite ressurser på området, mener Lysklætt. Hun viser til sitt skriftlige spørsmål til fiskeri- og kystministeren, sendt inn 5. august. — Disse sakene føyer seg svært godt inn i rekken av de eksemplene som jeg har tatt opp i min henvendelse til statsråden, avslutter hun. Spørsmålet og bakgrunnen er gjengitt i sin helhet her under.
—
Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til fiskeri- og kystministeren:
For å unngå en ny «Murmansk»-sak i framtida må vi ta lærdom av hele hendelsesforløpet fra 24. desember 1994 og fram til i dag. På bakgrunn av «Murmansk»-saken, mener statsråden at vi har gode nok rutiner, en forsvarlig og god nok beredskap — og sist men ikke minst fagmiljøer som er kompetente nok til å håndtere denne typen ulykker i dag — og hvis ikke, hva må gjøres for at vi skal kunne takle denne typen ulykker på en best mulig måte i framtida av hensyn til både befolkningens liv og helse og det øvrige miljøet?
Begrunnelse:
Den 24.desember 1994 rak det russiske krigsskipet "Murmansk" i land i fjæra på Sørøya. Vraket, som etter min mening skulle ha vært fjernet umiddelbart våren —95, har dessverre enda ikke blitt fjernet etter 14 år, men ligger fremdeles der og ruster i den samme fjæra ved Sørvær.
Nå nylig, etter ett år, har offentligheten fått kjennskap til at et avfallsselskap i Bærum fikk et lass med apparater fra "Murmansk" til gjenvinning og at dette inneholdt radioaktivt materiale. Avfallsselskapet skal ha oppdaget dette for ett år siden, men offentligheten får altså ikke kjennskap til dette før Aftenposten skriver om det den 01.08.08. Vi kan derfor umulig ha gode nok rutiner her i landet for varsling og rapportering når slike stoffer blir oppdaget.
Både folk som bor på Sørøya og andre besøkende har i alle disse årene – i god tro – vært om bord i "Murmansk" — da de aldri har fått noen som helst informasjon fra myndighetene om at det kan være radioaktivt materiale eller andre miljøskadelige stoffer om bord i vraket.
Det er også svært urovekkende at Statens strålevern kun har tatt prøver én gang i forbindelse med at dette enorme krigsskipet – som skulle til opphugging – havnet i fjæra på Sørøya for hele 14 år siden.
Ifølge media så var dette kun vannprøver som ble tatt på utsida av vraket vinteren 94/95. Dette kan umulig være de rutinene og den beredskapen vi skal ha her i landet. Måling av radioaktivitet og annen prøvetaking må selvfølgelig gjennomføres jevnlig ettersom skipet ruster og går i oppløsning.