I disse dager er det stort engasjement for alternative løsninger til økt beskatning i kommune Norge.
Noen faktatall kan derfor være av interesse for noen og en hver.
I 2007 praktiserte 272 av totalt 431 norske kommuner en eller annen form for eiendomsskatt. Skatten er frivillig å innføre for den enkelte kommune.
I snitt ble en enebolig beskattet med i underkant av kr 2000,- pr år på landsbasis.
Ved innføring er startsatsen satt til 2 promille av salgstakst på skatteobjektet. Denne kan så øke til maksimalt 7 pomille.
Kommunene kan selv bestemme et bunnfradrag som gir en form for skattefrihet.
Eksempler på kommuners praksis :
Hamar 5,76 promille, bunndradrag kr 250 000 (bolig på 120 kvm = kr 6000,- i skatt)
Fredrikstad : 3 promille kr 350.000 i bunnfradrag (bolig på 120kvm kr 3600,- i skatt)
Likningsverdien kan maksimalt være 30% av markedsverdi.
Næring kan bli beskattet på areal, noe som vil ramme plasskrevende næring hardt.
Reglene vedrørende innføring tilsier at beskatningen må gjelde hele kalenderåret dvs 1.1 – 31.12.
En innføring vil på kort sikt ikke bidra til inntekter, da ordningen krever endel kostnader i oppstartsfasen. Det kreves takseringer av alle omfattende eiendommer, det må avsettes personell til å foreta dette arbeidet og ikke minst behandling av klager på de fastsatte eiendomstakstene.
Derfor vil andre alternativer være mer aktuelt for å avhjelpe et ubalansert kommunebudsjett.
R.Jonassen