– Lavere rente virker fordelende og fornuftig for dem som har minst penger og må låne penger. Fordelen med det er at det virker både i offentlig og i privat sektor. 1 pst. lavere rente er 1 milliard kr mer til kommunene. Da forstår vi betydningen av rentereduksjoner rundt omkring i hele økonomien. Det bør stimulere folk til å ha en normal atferd og gjøre det de har planlagt å gjøre, også i 2009, sa Sponheim som samtidig oppfordret finansministeren til å ta seg råd til å kjøpe nye ski, slik hun varslet i går at hun trengte.
Fornuftig skattelette
– Den som har planer om å pusse opp badet eller kjøkkenet i 2009 og ellers har sine vante inntekter, bør fortsatt gjøre det. Det er viktig, og renten er nok det viktigste bidraget til at man kan gjøre det. Hvis renten ikke virker godt nok i en slik retning, kan — og jeg håper ikke Regjeringen stenger den muligheten helt ute — en fornuftig, forsiktig skattelette, gjerne til de laveste inntekter, være et viktig bidrag for å hjelpe renten til å holde en normal atferd inn i 2009, for å redusere kriseeffekter, sa Sponheim
Feil tall er riktig
– Vi har fått en annerledes budsjetthøst denne høsten, men ikke slik jeg hadde tenkt. Det ble faktisk en budsjetthøst hvor flertallet i komiteen i budsjettbehandlingen har tviholdt på sine prognoser for vekst i 2009, prognoser for anslag for arbeidsledighet i 2009, for oljepris, osv., selv om vi har spurt og spurt: Er det ikke slik at det etter hvert må være grunnlag for å legge andre forutsetninger til grunn? Alle synes å mene det, land utenfor oss og ulike miljøer i den norske samfunnsdebatten. Så har altså Regjeringen valgt å holde fast ved å si at det er slik som vi har sagt at det er. En har på en måte brukt flertallet sitt til å bestemme at feil tall skal være riktig, punktum, nær sagt, helt til denne ballongen sprakk en dag før denne finansdebatten, ved at komiteens leder syntes at nå fikk nok være nok, sendte et brev, og dermed forløste at her er nok krisen mye større, sykdommen, diagnosen er mye mer alvorlig enn det Regjeringen har tviholdt på i alle disse ukene, slo Sponheim fast.
Dialog og fornuftige løsninger
Sponheim viste videre til at det har vært mye snakk under denne budsjettbehandlingen at det skulle vært ulike former for forlik, budsjettforlik, kriseforlik, osv. Venstre har ikke vært av dem som har brukt disse ordene.
-La meg si det slik: Jeg skulle også gjerne hatt flertallsgjennomslag for Venstres politikk, det er ikke det jeg mener, men jeg er ikke så naiv at jeg tror at flertallet i Stortinget ville lagt sitt til side for å vedta det alternative budsjett Venstre har lagt fram. Men jeg tror det hadde vært riktig å ha en dialog om forutsetningene, hvordan det tenkes, kanskje hørt på ulike innspill og innfallsvinkler til hvordan disse utfordringene kan møtes, i en så usikker tid. I det minste er det i alle fall litt underlig, i en situasjon hvor veldig mye tyder på at vi kommer til å møte valget til høsten med høyere arbeidsledighet enn noen har forutsatt, og med økende arbeidsledighet på det tidspunktet, at ikke Regjeringen og regjeringspartiene, flertallet, på en måte har brukt, så å si, invitasjonen fra opposisjonen, mindretallet, til å ta et eierskap for de vanskelige tider. Da kunne de senere gjennom budsjettåret si at dette var dere med på, dere hadde en mulighet til å påvirke, men dere kom ikke med de innspill da dere hadde en mulighet, og dermed satt seg selv i en annen situasjon. Det har de da altså ikke valgt, sa Sponheim videre.
Oppbruddstid
– Venstre ønsker å være et forutsigbart parti, vi ønsker å være et parti som satser målrettet på framtiden. Det handler om nyskapende miljø- og klimavennlig næringsliv, det handler om miljøvennlig samferdsel, det handler om storsatsing på forskning og målrettet fattigdomsbekjempelse blant barn og unge. Det har vi vært kjent for tidligere, og jeg er helt sikker på at i en oppbruddstid, som en krisetid er, er det å ha framtidssatsing på forskning, miljø- og klimavennlige løsninger og teknologi enda riktigere enn det er i veldig gode tider. Krise er oppbruddstid, krise er en tid for å forlate noe for å ha noe nytt å gå til, og det er det Venstres formidable satsing på ikke minst forskning representerer, slo Sponheim fast.
– I en usikker tid er det én ting som er bombesikkert, nemlig at det å skaffe oss ny kunnskap gjennom forskning som kan gi grunnlag for nye bedrifter og nye måter å løse utfordringene på, ikke minst innenfor klima- og miljøsektoren, er det sikreste en kan gjøre. Derfor har Venstre det kraftigste budsjettet for satsing på forskning av det som legges fram til behandling i dag, avsluttet Sponheim.