Appellen:
Jeg vil gjerne sitere en nylig avdød poet:
I’m Starting With The Man In
The Mirror – I’m Asking Him To Change
His Ways
And No Message Could Have
Been Any Clearer – If You Wanna Make The World
A Better Place
Og her ligger naturligvis nøkkelen til en bedre fremtid, vi vet det jo.
Det er ikke bare Michael Jackson som så at endringene må starte i oss selv.
Også Barack Obama gjentar sitt mantra "Change" og viser til våre egne holdninger, fordommer og mangel på respekt for hverandre.
Change — vi må endres for å bringe verden videre.
Kjernen i Amnestys arbeid er at
– Alle mennesker har rett til liv, frihet
og personlig sikkerhet; ingen skal utsettes for tortur eller annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff; og alle har rett til tanke, menings, religions og ytringsfrihet.
– Ingen skal utsettes for diskriminering på bakgrunn av sin tro, hudfarge, kjønn, etnisk opprinnelse, språk eller religion.
I "Til ungdommen", skrev Nordahl Grieg: "Skaper vi menneskeverd skaper vi fred."
Amnesty vil forsvare menneskeverdet og er med det et fredsprosjekt. Et viktig fredsprosjekt vi må støtte!
Vi kan minnes nobelprisvinneren Carl von Ossietsky som døde i nazistenes fangeskap i 1938, og fikk tilbud om livsvarig pensjon og frihet om han kunne ti stille om sin motstand mot krig.
Svaret hans var: "Jeg var, jeg er, jeg forblir pasifist."
Kamir Amer kritiserte myndighetene i Egypt og Islam med et forholdsvis nytt medium, via internett. Han fikk fire år i fengsel.
Amer reagerte med vantro: "Jeg greier ikke å se hva jeg har gjort galt", sa han fra tiltalebenken, "jeg sa bare hva jeg mente."
Vi snakker om helstøpte mennesker med integritet,- dette er forbilder for oss alle!
For totalitære stater må den digitale verden være et sant mareritt. Hver eneste stemme kan lage sin egen radio- eller tv-stasjon og man kan spre meningen sin til millioner i løpet av nanosekund. Hvordan kan man båndlegge og kneble mennesker når talerstolen når frem til så ufattelig mange — og samtidig?
Myndighetene i Egypt tar fatt i en våghals som skriver under eget navn. Han blir fengslet som eksempel til skrekk og advarsel.
Og vi skal bruke ham som eksempel. En foregangsmann som tør å heve stemmen — fordi han må, og nå også fordi han kan.
Så er det oss andre da, vi som står på en plen i verdens vakreste by. Kan vi tåle at demokratiske rettigheter avlives eller trues vha. tortur, forfølgelse, død og fengsling?
Vi kan bruke Amnesty som redskap for å bli like tydelige som von Ossietsky og Kamir Amer, men da må vi kanskje begynne med oss selv for å få en forandring
– med The man in the mirror
– la det bli et vakkert syn.