EU-debatt på Torvet i Lillestrøm

Akershus Nei til EU arrangerer valgdebatt om EU og EØS på Torvet i Lillestrøm lørdag 5. september. I tillegg til EU-politikk i neste stortingsperiode, vil debatten også ta for seg aktuelle direktiver som postdirektivet og datalagringsdirektivet. Venstre er representert ved Boye Bjerkholt, listekandidat på Akershus Venstres stortingsvalgliste.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**

EU-flagg

Foto: Ukjent

— Venstre er grunnleggende positive til EU som arena for fred, demokrati og samarbeid i Europa, og ønsker å videreføre EØS-avtalen i neste periode, sier Bjerkholt.

Partiet går ikke inn for en ny norsk medlemskapssøknad i den kommende stortingsperioden, men åpner for dette når debatten igjen blir aktuell.

— Men uavhengig av debatten om norsk EU-medlemskap, er det viktig å ha en løpende debatt om det som skjer i EU. For meg og for Venstre er særlig debatten om datalagringsdirektivet helt avgjørende, fordi direktivet utgjør en svært alvorlig trussel mot personvernet, sier Bjerkholt.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt i 2006, men har blitt utsatt pga. rettslige prosesser i EU-systemet i kjølvannet av vedtaket. Fremdeles pågår det sivilrettslige prosesser i en rekke land der det hevdes at datalagringsdirektivets altomfattende overvåkning av trafikkdata er i strid med artikkel nr. 8 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) om rett til personvern.

— Dette er prosesser som kan ta mange år, men til syvende og sist mener jeg at Norge bør benytte seg av reservasjonsretten i EØS-avtalen — for første gang siden avtalen trådte i kraft i 1994 — dersom det blir nødvendig. Datalagringsdirektivet må ikke få bli en del av norsk lov, slår Bjerkholt fast.

Han har et langt mindre problematisk forhold til to andre direktiver som Nei til EU har vært opptatt av i sommer: postdirektivet og helsedirektivet.

— Vi har hatt fritt sykehusvalg i Norge i noen år nå, og det har fungert meget bra. Helsedirektivet gir nordmenn i praksis fritt sykehusvalg i 30 europeiske land. Den norske staten dekker alle kostnader oppad til det behandlingen ville ha kostet på et norsk sykehus. Dermed får norske pasienter et bedre tilbud og mer valgfrihet, samtidig som et hardt presset norsk helsevesen kan få noe avlastning, forklarer Bjerkholt.

Han er også positiv til postdirektivet, som vil åpne opp den siste biten av norsk post — brev under 50 gram — for konkurranse.

— Det avgjørende her er at det er nasjonale myndigheter som setter konsesjonsbetingelsene. Dermed er det ingen grunn til å frykte for at posten ikke lenger vil omdeles i mindre sentrale strøk. Posten Norge har dessuten vist seg svært omstillingsdyktige innenfor den konkurransen som allerede er blitt innført, og det har ført til et bedre tilbud for bedrifter og forbrukere. Og ut fra Posten Norge sine gode resultater på de liberaliserte postmarkedene i Sverige og Danmark, er det ingen grunn til å frykte at Posten Norge ikke vil kunne tåle den økte konkurransen på hjemmemarkedet, utdyper Bjerkholt.

Debatten finner sted på Lillestrøm Torv lørdag 5. september og starter kl. 13.00.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**