Helse, økonomi og Aker sykehus

Det vil på flere måter være økonomisk lønnsomt å beholde Aker sykehus. Dette vil også ha helsemessige konsekvenser, skriver Leif-Runar Forsth i Akers Avis 6. november 2009.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**

 Leif-Runar Forsth

Leif-Runar Forsth

De ansatte ved Akers sykehus fungerer som godt samkjørte lag (team). Det gjør at de utfører sine oppgaver både raskere og bedre enn mindre samkjørte lag. De er også godt innkjørte i sine rutiner tilpasset organisasjonen og de lokaler de arbeider i. Dette betyr også bedre medisinske tilbud.

I moderne økonomiske vurderinger kalles dette ofte for "relasjonskapital", "kulturkapital" og/eller "kompetansekapital". Disse typer kapital kan også tallfestes i kroner (selv om det kan være vanskelig med eksakte beregninger). Et eksempel på resultater av disse kapitalene, er at Akers sykehus har greid seg godt økonomisk i forhold til budsjetter. Flyttes arbeidsoppgavene fra Aker sykehus til et annet, mistes viktige deler av disse kapitalene. Det er ikke bare å tegne og skrive opp en organisasjon og dens rutiner og så vil alt fungere bra. Dette er velkjent i moderne ledelse og organisasjonsteori. Men det ser ikke ut til at slike økonomiske beregninger og vurderinger er tilstrekelig vel ivaretatt når det gjelder ideene om å nedlegge Aker sykehus.

Nedleggelse av Akers sykehus eller ikke, har mange og store virkninger, også på samfunnet rundt. Det ser ut for at forslaget om nedleggelse er tatt først og fremst ut fra to hovedkriterier: En bedriftsøkonomisk vurdering for et helsekonsern samt en del medisinske vurderinger. Jeg har over illustrert at de bedriftsøkonomiske vurderinger antagelig ikke er grundige nok. De helsemessige vurderingene kan tale for både nedleggelse eller bevaring. Dette vil også avhenge av hvilke løsninger som velges.

Selv om noe kan lønne seg økonomisk for den enkelte bedrift eller konsern, er det ikke alltid lønnsomt for samfunnet som helhet. Noen må derfor også tenke på samfunnet og ikke bare på dette helsekonsernet som en frittstående bedrift. Denne type vurderinger er kommet fram i debatten, men er ikke tatt tilstrekkelig hensyn til i utredningene om nedleggelse av Aker sykehus.

Et eksempel er kostnadene ved transport for besøkende. En ting er pengene det koster. En annen ting, i disse utslippstider, er den utslippsmessige ekstra belastning ved å nedlegge Aker sykehus. Et annet eksempel er det psykiske velvære det betyr for mange i Groruddalen å ha sitt lokalsykehus i nærheten. Dette burde ha sin verdi i seg selv. Men også slike forhold betyr noe i penger og bør tas med i en total økonomisk konsekvensanalyse.

Mange andre eksempler kunne nevnes. Men hovedkonklusjonene er klare nok. Nedleggelse eller bevaring av Aker sykehus er ikke tilstrekkelig konsekvensutredet. Beslutningen har også så store samfunnsmessige konsekvenser at den ikke kan tas alene på et bedriftsøkonomisk grunnlag av en konsernledelse.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**