Presset statsministeren på klimapolitikken

I Stortinget i dag tok Venstre opp regjeringens oppfølgingen av klimaforliket med Jens Stoltenberg. – Mens vi har hyppige møter om pensjonsforliket med statsministeren, får få vi ikke møte han for å diskutere oppfølgingen av klimaforliket. Føler statsministeren seg forpliktet av de nasjonale målsetningene i klimaforliket?, spurte Venstres Trine Skei Grande.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**


I sitt spørsmål la Trine Skei Grande vekt på betydningen av å gjennomføre nasjonale klimareduksjoner for å øke troverdigheten og gjennomslagskraften i det internasjonale klimaarbeidet.

Statsminister Jens Statsminister svarte at han var opptatt av å gjennomføre reduksjoner både i Norge og i utlandet, og han viste til ulike tiltak regjeringen hadde gjennomført nasjonalt og den internasjonale satsingen på bevaring av regnskogen.

– Venstre deler engasjementet for betydelig internasjonal innsats, men det er jo klimaforliket som gjør det mulig for statsministeren å følge dette opp, repliserte hun.

Skei Grande pekte på at det var gjennom forhandlingene med Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre at innsatsen for bevaringen av regnskogen kom på plass. Skei Grande var imidlertid ikke fornøyd med svaret fra statsministersn.

Utsatte statsministeren klimameldingen?
Hun fulgte opp med å utfordre statsministeren på om han hadde bidratt til å utsette klimameldingen og oppfølgingen av Klimakurutredningen om nasjonale tiltak til høsten 2011.

– Statsministeren har ved ulike anledninger satt sin egen miljøvernminister på plass. I valgkampen inviterte Erik Solheim til nye samtaler om klimaforliket før klimatoppmøtet i København. Kort tid etter nullet statsministeren dette ut. Er det statsministeren som også denne gangen har satt foten ned og bidratt til å utsette behandlingen av klimameldingen?, spurte Skei Grande.

Statsminister Jens Stoltenberg svarte ikke på spørsmålet, men presiserte blant annet at han har vært tilhenger av betydelige klimatiltak i utlandet.

Tok opp biodieselavgift
Venstres finanspolitiske talskvinne Borghild Tenden tok opp regjeringens ulogiske bruk av avgifter i klimapolitikken og innføringen av en avgift på biodiesel.

 Venstre vil ha bort avgiften på biodiesel, og tok dette opp med statsministeren i dag.

Venstre vil ha bort avgiften på biodiesel, og tok dette opp med statsministeren i dag.
Foto: Ingvild Boe Hornburg

– I klimakurutredningen trekkes satsing på biodrivstoff fram som et viktig tiltak for å nå utslippsmålene i klimaforliket. Da Stortinget behandlet statsbudsjettet for 2010 var statsministeren en varm forsvarer av avgift på biodiesel. Statsministeren argumenterte blant annet med biodiesel burde ha avgift fordi biodiesel i noen tilfeller også bidrar med CO2-utslipp. Det gjør også naturgass. Et annet element av budsjettet for 2010 var innføringen av en CO2-avgift på naturgass. Nå har regjeringen valgt å la være å innføre CO2 avgift på naturgass. Regjeringen beskatter altså viktige klimatiltak, og sørger samtidig for at det skal være gratis for andre å forurense. Forstår statsministeren at mange kan bli forvirret av denne ulogiske tilnærmingen i klimapolitikken?, spurte Borghild Tenden.

Jens Stoltenberg svarte at biodrivstoff er fritatt for CO2 avgift, og at avgiften på biodiesel handlet om autodieselavgiften som er en annen sak.

I Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2010 trakk imidlertid Stoltenberg fram CO2 utslipp fra biodrivstoff som én begrunnelse for autodieselavgiften hvor han uttalte:

"Én grunn til at vi har grønne avgifter som autodieselavgift, er at det bidrar til betydelige inntekter til fellesskapet. Dessuten er det slik at vi må følge prinsippet om at forurenser betaler. Også biler som går på biodrivstoff, forurenser. De slipper ut en del CO2, forhåpentligvis noe mindre enn vanlig diesel, men også fra biodiesel er det CO2-utslipp.»

Les mer av denne debatten her.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**