Den nasjonale oljelobbyen, fra ordførerne i havgapet til Statoil-toppene, snakker varmt om arbeidsplasser og fylte oljefat. De har dollar i blikket og fast tro på at olje-/gassvirksomhet i LoVeSenja skal føre til et formidalbelt antall nye arbeidsplasser — på tross av at noen titalls tusen ansatte i olje-/gassindustrien sørpå vil trenge ny sysselsetting når oljeeventyr utafor sørkysten av Norge utfases. Like sterk er visst troen på at petroindustri og opplevelsesturisme og fiskerinæring kan leve hånd i hånd. Den globale klimakrisa og CO2-utslipp hører ikke med i oljeoptimistenes vokabular. Ei heller snakkes det om at vi, i likhet med USA, ikke er i nærheta av å ha en oljevernberedskap som vil kunne takle miljøtragedier av det omfanget som skjer i Maxicogulfen og langs Lousiana-kysten nå.
Kjære Lofoten-ordførere og Vesterålen-ordførere, Lofotrådet og Vesterålen regionråd (som er de samme ordførerne ), LoVe Petro, Lederne, Statoil og alle andre som ikke skjønner at framtida handler om å begrave fossilene: Blir dere aldri så lite bekymra etter som rapportene om skadd sjøfugl, stopp i fiskeriene, alvorlig trussel mot dyrelivet, alvorlig trussel mot turistnæringa og mot hele livsgrunnlaget for folk langs kysten i Lousiana strømmer på?
Oljesølet i Mexicogulfen er en katastrofe av dimensjoner det er vanskelig å ta innover seg. Det samme kan skje i våre havområder. Ingen med ønske om å skape ei framtid som strekker seg lengre enn egen pensjonisttilværelse kan ta en slik risiko.
Anja Johansen,
Vågan Venstre