Den siste dråpen

Noen ganger oppleves virkeligheten som virkelig uvirkelig. Mens Mexico-gulfen kveles av oljesøl og verdens neste klimatoppmøte forberedes bare et steinkast unna, hagler det politiske avgjørelser fra regjeringen Stoltenberg som alle handler om én ting: å tjene enda mer penger på olje og gass. Nyhetsbildet fra de siste ukene levner ingen tvil: Regjeringen skal suge opp absolutt all oljen de kan finne. Som om ikke klimakrisen var et faktum. Man kan bli redd av det. Redd på vegne av menneskeheten, skriver fylkesleder Rebekka Borsch i Drammens Tidende.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**

Rebekka Borsch

Rebekka Borsch
Foto: Judith Borsch

To klimanyheter fra de siste ukene: 1. Verdens hav er i ferd med å bli kvalt av den økende mengden drivhusgasser, som ødelegger økosystemene og bryter ned næringskjedene. Det er snakk om uopprettelige ødeleggelser. Endringene i økosystemet kan få alvorlige konsekvenser for millioner av mennesker verden over som har havet som sitt levebrød, advarer australske forskere i tidsskriftet Science.

2. Målinger fra Svalbard bekrefter at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren fortsetter å øke. Forskerne ser særlig alvorlig på økningen i konsentrasjonen av metan. Dersom årsaken er frigjøring av metan fra tinende permafrost og fra arktisk havbunn, er det alarmerende. Det vil kunne gi klimaendringene en selvforsterkende effekt, advarer Klima- og forurensningsdirektoratet.

klima

Foto: ukjent

Norske "klimanyheter" er til å skrike av
Og her de siste dagers "klimanyheter" fra norsk politikk: 1. Olje- og energidepartementet har utlyst 94 nye oljeblokker i Norskehavet og Barentshavet. Regjeringens egne fagmyndigheter, som hadde frarådet mange av blokkene, ble overkjørt.

2. Den verdenskjente amerikanske klimaforskeren James Hansen har sendt brev til statsminister Jens Stoltenberg og bedt ham stanse Statoils sterkt klimaskadelige utvinning av oljesand i Canada. Statsministeren svarte at dette var ikke politikerens ansvar. Og at forurensingen fra dette prosjektet ikke er Norges ansvar.

3. For å dekke olje- og gassektorens behov etter mer energi i Nordsjøen, har regjeringen besluttet å bygge en svær kraftlinje gjennom et av Norges flotteste naturområder, Hardangerfjorden. Miljøhensyn må vike for at petroleumsindustrien kan utvinne enda mer olje og gass.
Dette er til å skrike av. HJELP! Kan noen snart ta affære?

Vi driver med kollektivt selvbedrag. Den høylytt propagerte norske satsingen på regnskog, CO2-fangst og kvotehandel fordekker hva som egentlig trengs i klimapolitikken — at vi må bort fra fossilt brennstoff og over til fornybar energi. Og det så raskt som mulig. Vi kan ikke bruke opp all olje, kull og gass uten å ødelegge for senere generasjoner. Derfor må utvinningen av olje og gass reduseres. Men det reflekteres overhodet ikke i regjeringens politikk. Man går heller etter den siste dråpen olje.

Hva må til for å få noe til å skje?
Vi vet hva som skal til for å kutte klimautslippene. Norge må satse stort på å utvikle fornybar energi som bioenergi fra skog og landbruk, havvindmøller, saltkraft, tidevannsenergi og bølgekraft. Vi må etablere gode støtteordninger for energieffektiviseringstiltak og energisparing i bedrifter og husholdninger. Vi må legge til rette for mer energieffektiv transport. Vi må stimulere til utbygging av mini-, mikro- og småkraftverk. Og vi må løse oss fra den kollektive avhengigheten av olje og gass. Vi har masse muligheter, men det ser ut som om mangelen på vilje er vår tids fremste kjennetegn.

Olje forurensing

Foto: Lavinia daniela Trifan pop | Dreamstime.com

Statsministeren, miljøvernministeren og olje- og energiministeren vet at det de gjør er kortsiktig, klimaskadelig og helt uforsvarlig ut fra et generasjonsperspektiv. Klimagassene vi slipper ut i dag vil forbli i atmosfæren i opp til flere hundre år, og klimaet vil fortsette å endre seg lenge etter vi har kuttet utslippene. Derfor er det for sent med tiltak når alvorlige klimaendringer viser seg. Regjeringens retorikk om miljøansvarlighet har mistet all troverdighet.

Vi har ennå ikke fått for oss hvor katastrofal denne æraen vi opplever nå er.
Vi er ennå ikke modne nok til å agere. Men det må vi bli, raskt. Vi som er voksne i dag, har ansvaret for generasjonene som kommer etter oss. Fortsetter vi slik, vil våre barn og barnebarn om få tiår gruble over hvordan vi kunne la det skje: sitte og se på hvordan jordens klima og livsgrunnlaget vårt ble ødelagt.

Rebekka Borsch, leder Buskerud Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**