Omkamp på omkamp om Agder

Fædrelandsvennen har blåst i gang en ny omgang for samhandling på Agder. Ballen sparkes i gang av stadig like meningsfulle Jon P. Knudsen. Den hentes opp på vingen av

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**



Av Arnt Gunnar Tønnesen, fylkesleder og Heidi Foyn Thomassen, styremedlem i Agder Venstre

Arnt Gunnar Tønnessen

Foto: Jone Nyborg

Heidi Foyn Thomassen

Foto: Jan Kløvstad

Petter Gitmark som raskt erklærer den som sin og dribler seg lekent inn mot en av sine mange motstanderes mål. Og der står, overraskende nok: Laila Øygarden. Staut i forsvarsmuren, for dette dreier seg ikke bare om kommunesammenslåing. Neida, her gjelder det å vinne mesterskapet: Fylkesammenslåingen! Hun er ute etter den store pokalen, den som skal sikre hennes lag et supereffektivt sykehustilbud as near as possible. Og hun er ivrig, gyver på hver lille mulighet til å ta saken opp med sidelinjedommer Jan Roger Olsen Olsen som for øvrig står som der litt utilpass og liker dårlig at han får så mye fokus.
Gitmark prøver nå å spille ballen over til ordfører Sørensen, men han virker sliten. Han gidder ikke å løpe opp i angrep lenger, for der står det så mange spillere som han er sur på. En lav ball tas imot av Fremskrittspartiet. De ligger lavt på banen fordi de nødig vil virke støtene på noen, og nå er de litt i tvil om hvilket mål de spiller mot. De har imidlertid en meget driftig spiss som de hadde satt sin lit til i denne kampen, men hun hadde låst nøklene inne i bilen så hun rakk ikke kampstart.
Det er høy temperatur ute på banen, men absolutt ingen fremdrift. De store profilene på lagene går i alle retninger. Det har oppstått noen mindre klynger som virker ivrige, problemet er bare at de aldri får ballen. Dessuten speider de etter alltid like engasjerte Thomassen, men han står igjen ved inngangen og krangler med vakta om plassering av buer. Siden kampen kjøres uten hoveddommer aner ingen hvorvidt den fremdeles pågår.

Debatten om fylkessammenslåing og komunesammenslåing kan veldig fort bli en skikkelig rotete sak, der samarbeidsproblematikk fra den ene skygger over på den andre. For å ta den første først: Fylkessammenslåing er viktig nettopp fordi vi i dag har denne stadige sykehusdebatten. Den viser med all sin kraft hva dette med grenser har å si for folks opplevelse av tilgjengelighet. I forhold til egen helse tenker vi dette: Om jeg skulle trenge akutt hjelp så ville jeg satt mer pris på et profesjonelt akuttteam som kunne kommet hjem til meg, diagnostisert, og fått meg i en ulende ambulanse på vei mot et sentralt sykehus med full legedekning. Så lenge jeg ble behandlet der jeg var og underveis så ville det være vel så betryggende for meg enn å vite at sykehuset lå 10 minutter unna. Sykehuset kunne gjerne vært i Arendal for min del, så lenge det ble drevet på en måte som var medisinsk forsvarlig. Og det er det som er Olsens ansvar, å sikre hensiktsmessig og faglig optimal drift, ikke regionale hensyn. Vi tror at ved å viske ut fylkesgrensen vil folk i større grad akseptere en større radius på offentlige tjenester. Så lenge som det lokale akutt tilbudet og kommunale tilbud fungerer godt. Og da er vi over på neste punkt; kommunesammenslåing.

Også når det gjelder å slå sammen kommuner snakkes og menes det mye om samarbeid og samhandling, men hva skjer egentlig?
Virkeligheten er at det i dag skjer veldig mye samhandling, men ofte ikke i de enkelte kommune eller bystyrene. Sakene drøftes i interkommunale samarbeidsorganer, og altså ikke i de fora som vi som velgere valgte folk til. Behovet for ressursmessig gode løsninger krever interkommunalt samarbeid , men istedenfor å organisere seg etter behovet har kommunene valgt å opprette en masse mellomløsninger. På denne måten er man garantert mye dobbeltarbeid og evige prosesser. Vi kan ikke og har ikke råd til å fortsette på denne måten. Men spørsmålet er: hvordan bør kommunene organiseres, og hvem skal ta initiativ og tilrettelegge for det?.

Situasjonen for mange kommuner i dag er et voldsomt arbeidspress. Kommunene får stadig mindre råderett, stadig mer makt blir sentralisert gjennom lovfesting av rettigheter (for øvrig en Frp-spesialitet), statlige direktiv og påbud. Sammen med trang kommuneøkonomi, økt bruk av øremerkede tilskudd og statliggjøring av oppgaver, blir handlefriheten på kommunenivå mindre og mindre. Dette tjener i lengden ikke kommunens innbyggere.

Veldrevne organisasjoner kjennetegnes ved at ansvar og ressurser er fordelt godt, og spesielt i utøvende ledd. Det er her virksomheten merkes, og det er her det skal leveres, hver dag.
Når samhandlingsreformen rulles ut vil kommunene testes i deres leveringsdyktighet. Sannsynligvis vil det da tvinge seg fram en masse samhandlingsbehov. Og hvis ikke utfordringen løftes til å se på nødvendige sammenslåinger, så risikerer vi enda mer "kreative samarbeidsformer". Og disse koster, det gir uforutsigbarhet og tidkrevende prosesser.

Også når det gjelder kloke klimavalg i forholdt til bosetning og trafikk vil det være meget fornuftig å tenke ut over egne kommune- og fylkesgrenser for å få til langssiktige løsninger. Grensene definerer altfor ofte hva vi finner løsninger innenfor, og ofte ser vi i bakspeilet at det ble for snevert.

Fotballmetaforen kan godt være et morsomt lite tankespill. Litt sarkasme, harselering og hoderistende gjenkjenning. Men det er ikke morsomt når en innser at innsatsen her faktisk er våre egne liv. Det er i møte med livets store utfordringer vi virkelig trenger en handlekraftig og dyktig kommune, uansett hvor i landsdelen vi måtte bo. Det er våre politikeres ansvar å pålegge administrasjonene å arbeide fram gode løsninger for å sikre innbyggerne gode veldrevne løsninger.

Venstre vil at Agders politikere tar inn over seg de store samarbeidsbehovene vi står ovenfor og adresserer de utfordringene dette gir oss. Venstre vil arbeide for sammenslåing i de kommunene der dette er hensiktsmessig. Det er en kjensgjerning at for å komme i posisjon i enkelte byer og kommuner trenger Venstre større påvirkningskraft. Derfor appellerer vi til folk som engasjerer seg i dette og som ønsker å være med å påvirke til at noe skjer. Bli med oss i å skape Agder

" La oss skape oppturer og resultater sammen gjennom å spille hverandre gode” Nils Arne Eggen

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**