Rideskolen på Nordtvet gård har kjempet i flere år for å få på plass det nødvendige ridehuset. Is på ridebanene gjør at det er vanskelig og til tider umulig å drive skolen om vinteren. Slik jeg har forstått det er hele driften ved rideskolen truet fordi dette ridehuset ikke kommer på plass. Det har vært uforutsigbart å holde hester der, og enkelte har gitt helt opp. At kommunen behandler lokale ildsjeler, som gir mye tilbake til lokalmiljøet og fellesskapet, med så stor likegyldighet synes jeg er pinlig.
Da jeg ble kjent med saken om ridehuset ved Nordtvet gård i 2007 hadde den allerede ligget i det kommunale byråkratiet i noen år. Å bygge barnehage i tilknytning til gården kom opp senere, og ble lagt frem som en del av et samlet prosjekt for en utvikling på Nordtvet gård. Ridehuset skulle bygges først. At byggingen fortsatt ikke er i gang, og at hestene må trenes ute, andre steder, nok en vinter, sjokkerer meg.
At plan- og bygningsetaten nå, i følge avisen, ser på hesteallergi som et problem i forhold til å bygge barnehage ved gården virker bak mål. Barn med pelsdyrallergi må kunne tilbys plasser andre steder. Jeg minner om at vi har barnehager i skogen, vi har barnehager nær trær og barnehager hvor det blir mye støv i løpet av en dag. Jeg må spørre: Hva slags barndom ønsker vi for barna våre? Kjemisk ren?
Linn Beate Kaald Thoresen,
Venstre