Bergen Kinos styreleder Carl-Fredrik Joys prøver i BT 24. oktober å berolige bergenserne med at en delprivatisering av Bergen Kino ikke vil gå ut over kinotilbudet. Hovedbegrunnelsen hans er at det ikke er styret eller eierne som bestemmer hvilke filmer som skal vises, og at konsesjonsvilkårene sier at det skal tilbys et bredt utvalg av filmer.
Det er dessverre flere feile påstander og dårlige resonnement i Joys innlegg. For det første antar jeg at byrådets hensikt med en delprivatisering er å oppnå en høyest mulig pris for 49 prosent av aksjene i Bergen Kino. Joys kjenner det private næringsliv bedre enn de fleste og kan da ikke for fullt alvor mene at en privat kommersiell kinoaktør skal betale en høy pris for aksjene uten å få innflytelse på kinodriften. En innflytelse som dreier seg om å skaffe seg høyst mulig avkastning på sin investering.
Da vil selvsagt de økonomiske resultatkravene påvirke kinotilbudet. En kinodirektør som er pålagt av sitt styre å levere et høyest mulig overskudd til eierne, har ikke annet valg enn å kutte i ikke-kommersielle filmtilbud, rammebetingelser og tilskudd til BIFF og andre kulturpolitiske tiltak. Kort sagt; kinoen vil få en privat eier med andre interesser enn de kulturpolitiske.
Man kan vedtaksfeste BIFF sin eksistens og prøve å sikre BIFF i aksjonæravtalen, men som styremedlem i BIFF de siste seks årene vet jeg at marginene er små og at vår eksistens er helt avhengig av Bergen Kino sin daglige goodwill og fleksibilitet, ikke bare de tallfestede tilskuddene.
Carl-Fredrik Joys fremstiller ellers kinostyrenes før hans tid som Arbeiderparti-dominerte. Som Venstres tidligere styremedlem i Bergen Kino vil jeg ta avstand fra en slik påstand. I kinostyret har det dessuten vært tradisjon for fornuftige Høyre-representanter. Selv om Ap i mange år hadde styrelederen i Bergen Kino, var både styret og eieren (Bergen kommune) sin styring av kinoen basert på et bredt politisk flertall, der bare FrP manglet den kulturpolitiske forståelsen.
Styret i Bergen Kino hadde representasjon fra hele det politiske spekteret, og ved hele tiden å utvikle Bergen Kino klarte vi å balansere en rasjonell drift med å bygge ut et bredt filmtilbud og bygge opp BIFF som en ledende filmfestival. Det er jeg stolt av å ha vært med på.
Nå har jo byråd Harald Victor Hove i BT 21.oktober endelig flagget den egentlige begrunnelsen for nedsalget: "Vi trenger pengene." Altså har Høyre forlatt det et samlet bystyre med unntak av FrP vedtok i 2007: Eierskapet i Bergen Kino er kulturpolitisk, ikke finansielt. Da har jeg et alternativt forslag; selg heller Magnus Barfot kino f. eks til Pensjonskassen slik det allerede er gjort med Konsertpaleet. Da får vi et Kinderegg der Bergen kino leier tilbake lokalet for kinobruk, bykassen får
tilført kapital og vi beholder Bergen Kinos viktige kulturelle posisjon.
Kino er ikke bare underholdning, kino er også kunst, dokumentar, engasjement og debatt. Det har vi igjen blitt minnet på med nok en fantastisk BIFF-uke med latter, tårer, nye perspektiver og sjokkerende ny kunnskap om alt fra finansbransjen til klimakrisen.
Det går en linje fra den siste spektakulære Hollywood-produksjonen til de såkalte smale filmene som gir oss noe vi ikke visste at vi ville ha. Det er magien i kinomørket som viser oss veien fra komers til kultur. La oss håpe at også Høyres bystyregruppe snart får øye på det og stopper den unødvendige delprivatiseringen av Bergen Kino.
Gunn-Vivian Eide
Styremedlem i BIFF og tidligere styremedlem for Venstre i Bergen Kino
Innlegget sto på trykk i BT 29. oktober 2010