Gårdsnavn burde være uproblematisk

— Jeg kan ikke forstå at det er nødvendig å ta en ny runde med departementet før klager på vedtakene om gårdsnavn kan behandles, sier Åse Birgitte Skjærli.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**


Som vi skrev tidligere i vår, er saken om retten til å beholde gårdsnavn i adresser blitt sendt til kulturdepartementet.

Det mener Åse Birgitte Skjærli burde vært unødvendig.

— Leser man veilederen til forskriften til loven, står det at det ikke er et krav av navnet skal være fra en gitt tidsepoke. Dermed har kommunen brukt feil begrunnelse i sine avslag, sier Åse Birgitte til Raumnes.

Ta vare på gårdsnavn
I artikkelen Ta vare på eiendommens gårdsnavn skriver Landbruks- og matdepartementet at man som eier av et gårdsbruk har rett til å kreve å bruke gårds- og bruksnavnet som et adressetilleggsnavn til den offisielle adressen, også når eiendommen ikke har vanlig gårdsdrift.

— Bakgrunnen for dette er et ønske om å kunne ta vare på gårdsnavn av kulturhistorisk verdi, slik at disse kan komme i vanlig bruk som en del av den offisielle adressen, skriver departementet.

Bør nå være avklart

 Åse Birgitte Skjærli mener det burde være uproblematisk å bruke gårdsnavn som adressetillegg.

Åse Birgitte Skjærli mener det burde være uproblematisk å bruke gårdsnavn som adressetillegg.

Åse Birgitte mener at det dermed ikke er noe juridisk grunnlag for å nekte noen med gårdsnavn av kulturhistorisk verdi å få dette som adressetillegg.

— Hvis det fortsatt er uklart, får vi få saken til behandling i kommunestyret slik at vi kan fatte et vedtak, sier Åse Birgitte.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**