Uttalelse: En human innvandringspolitikk i Norge og Europa

Regjeringen har i årevis kjørt en kynisk linje i innvandringspolitikken. De har vært opptatt av å sikre seg tilslutningsavtaler med EU på justis- og politiområdet, men samtidig forholdt seg taus til den humanitære katastrofen som foregår ved yttergrensen av Schengen-området. Regjeringen tar heller ikke nok medmenneskelige hensyn i Norge. Venstre krever slutt på denne ansvarsfraskrivelsen.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**


I 2009 kom det over 250 000 immigranter til Europa. Venstre mener det er uakseptabelt at Europa ikke er i stand til å kunne behandle flyktninger på en rettferdig og human måte. Selv om europeiske land er forpliktet av samme konvensjoner og direktiver, er det store variasjoner i asylpraksisen. Asylsøkernes rettigheter skal ikke være avhengig av tilfeldigheter. Venstre er derfor glad for at EU ønsker å utvikle et felles europeisk asylsystem (CEAS) fram mot 2014.

 Venstre ønsker en human innvandringspolitikk i Norge og Europa

Venstre ønsker en human innvandringspolitikk i Norge og Europa
Foto: © Braendan Yong | Dreamstime.com

Norge er en fullverdig deltaker i Europas grensekontrollsystem. Det gir oss et ansvar både for det eksisterende samarbeidet og den videre utviklingen av europeisk migrasjonspolitikk.
Men regjeringen har så langt knapt vist interesse for problemstillingen. I en tid der EU forsøker å ivareta immigranters rettsikkerhet og samarbeidet mellom land, er den norske regjeringens mål å unngå at asylsøkerne som kommer til Europa søker asyl i Norge. Regningen er det andre europeiske land som betaler. Selv om antall asylsøkere til Norge går ned, er ikke det situasjonen i Europa. Situasjonen i Nord-Afrika har ført til økt tilstrømming av tunisiere og nå ser vi også at libyere begynner å reise til Europa. På den italienske øya Lampedusa er situasjonen nå kritisk. Så langt er det ikke noe som tyder på at vi får en masseflukt til Norge, men det er viktig å ha beredskap i tilfelle det skulle bli aktuelt. Nå er det først og fremst viktig å hjelpe flyktninger i nærområdene, for eksempel gjennom FNs høykommissær for flyktninger og å hjelpe Italia med håndteringen av flyktninger.

Venstre mener det er synd at Norges økonomiske bidrag på migrasjonsfeltet i all hovedsak går til yttergrensefondet for økt grensekontroll i EU. Venstre beklager denne prioriteringen. De andre EU-fondene som gir penger til bedret behandling og integrering av asylsøkere, må få økt støtte.

I tillegg til det europeiske ansvaret, må Norge også ha en ansvarlig innvandringspolitikk innenlands.

En rekke saker knyttet til papirløse i Norge viser at det er behov for å avklare og styrke rettighetene til disse. Det primærpolitiske målet i forbindelse med dette bør være en redusering av antallet papirløse mennesker i Norge.

På bakgrunn av dette foreslår Venstre en gjennomgang av praksisen i forbindelse med avslag på humanitært grunnlag.

Venstre mener at barn er i særlig grad utsatt grunnet manglende regulering i forbindelse med dette. Såkalte "innvandringsregulerende hensyn" må ikke stå over menneskelige hensyn og sunn fornuft.

Venstre vil at Norge:
• aktivt involverer seg i prosessen rundt utviklingen av CEAS.

• støtter opp under ideen om å utvikle et felles kvotesystem for flyktninger i Europa, for å få slutt på "asyllotteriet".

• avsetter penger til EUs flyktningefond, integrasjonsfond og returfond.

• komme på banen når europeiske land bryter FNs flyktningkonvensjon eller andre konvensjoner.

• skal tilby direkte økonomisk og materiell hjelp til land som Hellas og Malta som sliter med å bygge opp bærekraftige asylsystem.

• skal bidra i etableringen av partnerskap med landene immigrantene kommer fra, samt med de landene som migrasjonsstrømmene beveger seg gjennom (transittland) for å bedre beskyttelsen for flyktninger på kort sikt og minske migrasjonsstrømmen på lang sikt.

Venstre mener også at norsk innvandringspolitikk må endres. Derfor vil Venstre:
• at det foretas en menneskerettslig analyse av situasjonen for papirløse i Norge

• at det vurderes når det bør gis permanent oppholdstillatelse for langtidsboende i Norge ut fra ulike modeller i europeiske land

• at praksis for omgjøringsadgang gjennomgås for å se om nye fakta vektlegges i tilstrekkelig grad

• at det gjøres nødvendige endringer i lovteksten slik at barnerettslige perspektiver blir tilstrekkelig ivaretatt

• at også de som oppholder seg ulovlig i landet får rett til helsehjelp utover akutthjelp når det er nødvendig for å unngå alvorlige konsekvenser for personen selv eller andre

• at det vurderes å gi mulighet for dem som søker om beskyttelse, til å endre sin søknad om oppholdstillatelse etter Utlendingslovens kapittel 3 (arbeidsinnvandring)

• at saksbehandlingstiden for asylsøkere blir sterkt forkortet

• at Norge jobber for at FNs barnekonvensjon får en egen klagenemd, slik at rettighetene til barn på flukt blir respektert på tvers av landegrensene, både i og utenfor Schengen

• sørge for at asylsøkere gis mulighet til, og oppfordres til, å arbeide mens søknaden behandles

• at mindreårige som har levd uten gyldig oppholdstillatelse må få en ny selvstendig vurdering av sin sak når de når myndighetsalder

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**