Folk først i kommunepolitikken

Ikke rent få politiske festtaler handler om hvor viktig det er med lokaldemokrati og bred folkelig deltakelse i politikken. Men høy bevissthet rundt problemstillingen til tross, har det skjedd lite i retning av større mangfold blant lokale folkevalgte de siste 10-15 år. I realiteten er det fortsatt middelaldrende menn som fyller opp brorparten av plassene i landets kommunestyrer, skriver Rebekka Borsch i en kronikk i Kommunal Rapport.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**

Rebekka Borsch

Foto: privat

Økt politisk deltagelse forutsetter at folk både vil og kan være med i utformingen av sitt nærmiljø. Et sentralt spørsmål i denne sammenheng er hvordan det bør tilrettelegges slik at flere av dem som vil, i praksis også kan delta i lokalpolitikken.

Viktige grupper for lite representert
Systemet vi har i dag er laget av menn og for menn. Viktige samfunnsgrupper er derimot ifølge SSB for lite representert i kommunestyrer: Det gjelder eldre, unge voksne, kvinner og innvandrere generelt, og småbarnsforeldre, selvstendig næringsdrivende og studenter spesielt. Tall fra KS viser at aldersgruppen 41-60 er kraftig overrepresentert blant lokale folkevalgte, mens gruppene 18-30 og 60+ er underrepresentert. Noen stikkord om kjønnsfordelingen: 37 prosent av kommunestyrerepresentantene er kvinner. Nesten 80 prosent av ordførerne er menn. Og blant ledere i kommunal forretningsdrift og foretak er ni av ti menn.

Et folkevalgt organ er best skikket til å ivareta innbyggernes interesser dersom det er så bredt som mulig sammensatt. Med dagens situasjon er kommunestyrene mange steder ikke representative for befolkningen. Grupper som i høyeste grad er berørt av vedtakene som fattes, er nesten ikke representert. Dette er ikke bra, av mange grunner.

Kjedelig og ensformet
Mennesker med ulike livserfaringer vil ha ulike oppfatninger om hvordan samfunnets ressurser skal prioriteres og hvordan saker skal løses. Derfor er det viktig at alle befolkningsgrupper er representert i utformingen av politikk på lokalt plan. Dette er videre viktig for å sikre kommunestyrenes legitimitet. Dessuten står politikken i fare for å bli kjedelig og mindre god når gruppen som tar avgjørelsene er for ensformet. En siste grunn: For en ung voksen vil det eksempelvis være mindre fristende å la seg velge inn i en forsamling der det ikke finnes andre unge representanter. Skjevheten i kommunestyrene blir dermed fort selv-konserverende.

Papirbunke

Foto: regjeringen.no

Dette bør vi ta tak i. Kommunestyrene kan ellers få store problemer med å rekruttere nok folkevalgte, og dette vil ha dramatiske konsekvenser: Mangel på deltakelse er i siste konsekvens en trussel mot demokratiet.

Utfordringen ligger i hvordan politikken praktiseres i demokratisk valgte fora. Måten lokalpolitikk utøves på går dårlig overens med folks liv og hverdag. Lokale folkevalgte — som stort sett driver med politikk ved siden av jobben – må i for høy grad underordne resten av livet sitt politikken. Kommunestyrerepresentanter bruker opp til flere kvelder i uken på møter og helgene til å lese seg gjennom sakspapirer. Sånn er det fordi sånn har det alltid har vært. Og fordi det er billigst for kommunen. Mange type jobber, i kombinasjon med familie, hobbyer og ymse forpliktelser, er derfor knapt forenelige med fritidspolitiske verv.

Politikken må tilpasses folks hverdag
Hva med å tilpasse politikken mer til folks hverdag? Folk må komme først i kommunepolitikken, ikke systemet. Dagens folkevalgte bør derfor gå sammen med kommuneadministrasjonen og skape rutiner for mer effektive møter og andre møteplasser enn de rent fysiske. Vi har datateknologi og sosiale medier som muliggjør deltakelse som ikke er bundet til tid og sted. Et eksempel er at man i større grad tar i bruk gratis videokonferanser via for eksempel Skype for å spare folk fra å kjøre til dels lange strekninger bare for å rekke et gruppe- eller utvalgsmøte.

Tilrettelegging av arbeidsforholdene er viktige tiltak. Møtetider, møtenes lengde, arbeidsfordelingen i kommunestyret og partigruppa, mengde av og framstilling av sakspapirer må tilpasses. Det finnes dessuten tiltak — for eksempel partivis taletid og sluttidspunkt for møtene — som kan bidra til å skape en mer effektiv møtekultur.

Møter på dagtid
For unge i etableringsfasen og for selvstendig næringsdrivende er det vanskelig å ha et politisk verv fordi det krever at man tar seg fri fra jobben. En løsning kan være å gi høyere kompensasjon for tapt arbeid eller ha prosentvis frikjøp. For folkevalgte som er småbarnsforeldre vil det i mange tilfeller være lettere å delta i møter i arbeidstiden enn å skulle delta i møter om kvelden. Frikjøp vil gjøre at flere møter kan legges til dagtid. Dette er ikke enkelt å få gjennomslag for i en tid der kommunene sliter med dårlig økonomi, men man må tore å ta debatten og vise til konsekvensene ved å la være.

Dagens kommunestyrer og utvalg må gjøres mer representative hvis de skal oppfylle sin viktigste oppgave: å ta avgjørelser på vegne av hele befolkningen i en kommune.
Rebekka Borsch, leder Buskerud Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**