La læreren være lærer

Anja Berggård Endresen fra Sola Venstre tok til orde for avbyråkratisering av lærerverket som et tiltak for å styrke skolen. Leserbrevet ble publisert i Solabladet 21. juni og det fremkommer også andre forslag til hvordan Venstre vil styrke skolen.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**


La læreren være lærer

Anja Berggård Endresen

Foto: Kjetil Myhre

For oss som ønsker en skole hvor kunnskap er i høysetet, så mener jeg at det er én ting som er viktigere enn alt annet i skolepolitikken: Å gi læreren tid og rom til å være lærer. Å gi læreren tilstrekkelig tid og rom er helt avgjørende for at vi skal kunne gi hver enkelt elev en tilpasset og god opplæring. Venstre bryr seg om eleven, og derfor satser vi på læreren — gjennom en bredde av tiltak som alle har som mål å sikre at læreren skal være lærer, og ikke alt mulig annet.

Regjeringen har over lengre tid uttalt at de vil "tidstyvene" i skolen til livs. Det er et mål vi deler. Likevel drukner lærere, rådgivere og rektorer — de som skal implementere politiske vedtak — i nye rundskriv, forskrifter og lovendringer. Ved siden av frafall, er den kommende lærermangelen den største utfordringen norsk skole står overfor i tiden som kommer. Det er derfor svært viktig at vi klarer å rekruttere potensielle lærere fra andre yrker. I tillegg til en omfattende rekrutteringsinnsats er det også avgjørende at vi tar bedre vare på dem som allerede er i skolen gjennom målrettede seniortiltak

Etter mitt syn er det også nødvendig med en langt mer ambisiøs satsing på kompetanseheving enn hva regjeringen legger opp til. Derfor har Venstre tatt til orde for at kompetanseheving ved jevne mellomrom bør være både en rett og en plikt for alle lærere i alle fag — og ikke bare begrenses til noen lærere i enkelte fag, slik som dagens ordning legger opp til. Et helt avgjørende tiltak for å gi læreren mer tid og rom er å legge mye større trykk på det å få andre yrkesgrupper inn i skolen. Dette handler om alle de yrkesgruppene som er nødvendig for at en moderne skole skal fungere, som for eksempel merkantil støtte, vaktmestre og skolehelsetjenesten.

Venstre har blant annet som utgangspunkt at mer spesialpedagogisk kompetanse må lokaliseres på den enkelte skole. Spesialpedagogene må arbeide med elever — ikke papir. Dette er viktig for å få til en tettere oppfølging av den enkelte elev de første skoleårene. Det er også viktig å forbedre koordineringen mellom barnevern, helsetjeneste og skole rundt den enkelte elev. Jeg mener også det er viktig at man i kommunene og på de enkelte skolene finner gode måter å inkludere foreldrene mer, i et positivt samarbeid. Det skal ikke være slik at foreldrene er passive kunder som mottar en tjeneste fra en skole. Skolen og foreldre har et felles ansvar for at elevene lærer og har det bra, og da må også foreldrene involveres i større grad.

Til sist vil jeg understreke at det er helt nødvendig å fortsette satsingen på å styrke skolerådgivningen. Både den sosialpedagogiske rådgivningen og utdannings- og yrkesrådgivningen må styrkes. Det må settes inn økt fokus på overgangen mellom grunnskole og videregående skole. Venstre ønsker også at alle skoler skal kunne tilby utdannings- og yrkesveiledning gjennom et rådgiverteam blant annet bestående av rådgiver, lærer, og en ekstern rådgiver (gjerne fra næringslivet). Dette er et omfattende mål, og krever en omfattende satsing som ikke lar seg gjennomføre over natta. Det er derfor vi går ut i valgkampen og lover å kjempe for en styrking av rådgivertjenesten.

I sum er dette alle tiltak som vil bidra til å gi mer rom og tid for læreren — til det beste for eleven. En god skole handler om møtet mellom lærer og elev i klasserommet, og om å formidle kunnskap og skape entusiasme for det å lære. Det å klare å møte hver enkelt elev i klasserommet, uavhengig av bakgrunn og forutsetninger, er selve grunntanken bak den brede folkeskolen som Venstre skapte, og som Venstre alltid vil forsvare. Derfor er vi tydelig på at læreren skal være lærer, og ikke alt mulig annet.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**