Innlegg av Andre N. Skjelstad – fylkesleder i Nord-Trøndelag Venstre
Det som gjør situasjonen unik er de brutale hendelsene på Utøya, og motivasjonen til gjerningsmannen som stod bak handlingene. Det finnes ingen politisk eller religiøs overbevisning som kan forklare eller forsvare handlingene. Men, uansett handling eller motivasjon; slike hendelser samler Norge, og nordmenn er mer enn noen gang innstilt på å leve våre liv i et åpent, liberalt demokrati. Demokratiet er av dets motstandere beskrevet som svakt og skrøpelig, men det er det slettes ikke. Det er i slike situasjoner at demokratiet viser sin sanne styrke.
Norge blir oppfattet som et lite og fredelig land, utenfor rekkevidden til verdens ondskap. Slik er det ikke. Norges posisjon i verden har alltid vært slik at noen vil bruke voldelige metoder for å skremme oss. Norge har et militært engasjement i Afghanistan og vi har et militært engasjement i Libya. Vi er en aktiv deltager i internasjonale fora som FN og Nato og vi er en av verdens største eksportører av energi. Men vi har ment at den beste måten å takle en slik risiko på er å leve i et åpent samfunn, uten å være naive.
Norske myndigheter har vist gjennom krisen at de er i stand til å holde hodet kaldt og hjertet varmt. Informasjonen som har blitt gitt har vært saklig og god, uten spekulasjoner og overdrivelser av noen art. Et samlet politisk miljø har avstått fra å slå politisk mynt på terrorhandlingene. Politi, redningsmannskaper, helsepersonell og alle andre tjenestemenn og frivillige har gjort det som står i deres makt for å redusere skadeomfanget og ta vare på de etterlatte. De fortjener all heder og ære som kan gis.
Vi har fått en vekker om hva religion kan brukes til dersom man vil misforstå. Vi har fått beviser på at vi kan møtes over grensene av religion. Demokratiet som gir oss mulighet til en fredelig meningsutveksling, gir oss grunnlaget for å komme sammen. Og det er nødvendig. Jeg tror mange frykter for det ukjente.
Terrortrusselen mot Norge er ikke avblåst med dette. Norges utenrikspolitiske engasjement vil fortsette, med den trusselen det innebærer. Og endringer vil måtte komme. Enhver stein må snus for å se om det er mulig å styrke den norske sikkerheten uten at det vil gå på bekostning av åpenhet, demokrati og enkeltmenneskers ukrenkelige frihet. Jeg stoler på at ingen politiske aktører lar seg påvirke til å bruke stundens alvor til å foreslå å forandre rettssystemet vårt, med de uavhengige domstolene som er en viktig pilar i samfunnet vårt.
Når et menneske angriper demokratiet vårt, skal vi svare med demokrati. Det er det eneste svaret vi skal gi. De ufattelige ugjerningene som har rammet vårt land var et angrep på vårt demokratiske styresett og vår demokratiske kultur. Etter at den sterkeste sorgen er pleiet, trøsten har fått mulighet til å lindre og ettertanken bearbeidet skal vi på nytt ta fatt på en ny dag. Sammen skal vi sikre og forsterke det meste dyrebare vi har felles; vårt demokrati og åpne samfunn bygget på frihet, rettferdighet, trygghet og toleranse.