Den som sier at det ikke er mulig å se de ideologiske skillelinjene mellom partiene i lokalpolitikken tar åpenbart feil. Skolepolitikken er et veldig godt eksempel på hvor grunnleggende forskjellig verdisyn partier som SV og Venstre har.
For å ta dette med skolemat først.
Venstre er selvsagt helt enig i at det er viktig at barn har et sunt og balansert kosthold, og hadde vi bodd i et u-land ville vi støttet helhjertet opp om en ordning som sikret at alle barn fikk i seg et minimum av næring mens de gikk på skolen. Her i Fet hvor underernæring er et ikke-eksisterende problem mener vi derimot at dette er en svært ufornuftig prioritering. Vi mener dessuten at det ikke er kommunens, men foreldrenes ansvar (såfremt de har økonomi til det) å sørge for at barna får i seg nok og riktig næring. Folk greier helt fint å ta ansvar for seg selv, og vi mener det offentliges oppgave i dette tilfellet er å sørge for at alle får kunnskap om riktig kosthold.
Når det gjelder den utvidede skoledagen er vi først og fremst nysgjerrige på hvilke lærere SV ønsker å sette inn i disse timene. De altfor mange ufaglærte som jobber der i dag?
Vi er dessuten bekymret for hva konsekvensene blir av at barn oppholder seg mindre og mindre sammen med familiene sine og i nærmiljøet sitt, og at vi tilbringer en økende del av barndommen i offentlige institusjoner. Hva med alle dem som ikke trives i disse institusjonene da? For eksempel de som ikke greier å henge med i den ikke-nivådifferansierte undervisningen, eller dem som mistrives og faller utenfor fordi de har evner og talenter de ikke får lov til å videreutvikle? Hvilke konsekvenser får det at de tvinges til å tilbringe en ennå større del av hverdagen på skolen?
Vi må ta inn over oss at både skoletapere og tidligere «skolelys» er overrepresentert blant de tunge rusmisbrukerne, det vondt å ikke passe inn.
Når det er sagt synes jeg vi politikere skal overlate til til de som faktisk jobber i skolen og er utdannet i pedagogikk å mene noe om de ulike undervisningsmodellene. Riddersand skole gjør det ikke noe dårligere enn de andre skolene i Fet, og jeg er helt sikker på at vi framover vil se at de vil gjøre det ennå bedre nå som de har fått en skolebygning som er tilpasset deres undervisningsopplegg. I Fet er vi så heldige å ha stor variasjon i de ulike pedagogiske modellene som brukes, og det er ikke noe mål for oss i Venstre at alle skolene skal være like. Hovinhøgda ser ut til å trives godt med sin mer tradisjonelle klasseromsundervisning, da skal de få lov til å fortsette med det for vår del.
Vi er ikke like opptatt som SV av at alle skal få likt, vi vil at alle skal få det de trenger.
For å høre hva skolen virkelig trenger har vi vært ute og besøkt 700 skoler på 70 dager og lyttet til hva de som faktisk har skoen mener om hvor den trykker, og budskapet er krystallklart;
vi må la læreren få lov til å være lærer og ikke vaktmester, helsesøster, sosialkurator og byråkrat. Altfor mye av lærerens og skoleledelsens hverdag handler om helt andre ting enn kunnskapsformidling. Lærertettheten på mange skoler er for lav, det er et stort behov for etter- og videreutdanning av lærere og skolen må avbyråkratiseres.
Derfor vil vi i Venstre gi dem nettopp det.
Tine Jahren
1. kandidat Fet Venstre