Les hele innlegget her:
Ordfører
Europa står overfor utfordringer innen den økonomiske politikken som mangler sidestykke i moderne europeisk historie. Land kan gå konkurs, arbeidsledigheten er skyhøy og det er omfattende sosial uro og demonstrasjoner. De skulle hørt oss nå, byer i Hellas, i Spania, i Italia . Om våre utfordringer…om våre diskusjoner om våre problemer. De ville sagt at vi befinner oss på en annen planet. Det er all grunn, hvert fall for Venstre, å gi et det europeiske perspektivet et øyeblikks oppmerksomhet. Vi kjenner imidlertid ikke konsekvensene for eksportindustrien, for arbeidsplasser, for skatteinngangen. Vi står overfor et urolig år både nasjonalt og internasjonalt. Situasjonen er så alvorlig at selv et stavangerbudsjett kan rammes raskere enn vi aner.
Vi har aldri hatt så store skatteinntekter som i år, vi har relativt sett aldri beholdt så lite. Det er god venstrepolitikk med økonomisk fordeling mellom skattesvake og skattesterke kommuner. Men under dagens regjering har fordelingsnøkkelen blitt justert flere ganger. Strikken er strukket for langt. Sist gang resulterte det i et bortfall av 100 millioner kroner. Det er årsaken til rådmannen kutter på sykehjem, på skole og barnehage. Først grabber regjeringen fra bykassen og så svarer to av regjeringspartiene her i salen med å grabbe til seg millioner i økt eiendomsskatt fra byens huseiere. Det er denne kombinasjonen som er så ille når de kompenserer regjeringens freidighet med en ny freidighet. Vi har eiendomsskatt på 2 av 7 mulige promiller. Det er ingen som kan utelukke at den vil øke i framtiden. Men det er et enormt paradoks at eiendomsskatten stiger mens vi ikke får beholde mer av inntektsskatten.
Venstre har deltatt i gode og konstruktive budsjettforhandlinger. Den økt politiseringen og polariseringen tjener sikkert budsjettdebatten. Samarbeid og konsensus preger formannskapsmodellen. Vi har fått til mye fordi mange har stått sammen. Budsjettkrangel medfører ikke bedre tjenestetilbud.
Jeg legger heller ikke skjul på at den største utfordringen vi har nå er knyttet til barnehagene. Staten har låst maksgrensen. Staten hindrer en fornuftig differensiering av satsene. Et noe mer fleksibelt inntektssystem ville bedre situasjonen. Men dette kommer vi tilbake til i et senere innlegg.
Til slutt: Vi har dårlig flyt mellom HØP, romprogram og reguleringssaker. Øyane Sykehjem er nå et godt eksempel. Sykehjemmet sak utbygges. Men reguleringsplanen er ikke ferdig. Vi antar men vet ikke hvor mange plasser det gir. Se på Bergåstjern — reguleringsplanen kom på plass ved byggestart, se på oppsigelsen av legene i lokalene i Kvernevik, Se på plasseringen av en ny barnehage for multi handikappede barn. Bofelleskapet på Søra Bråde — romprogrammet er ferdig mens reguleringsplanen ikke er ferdigbehandlet, se på diskusjonen med brakkene for rusmisbrukere, se på valget av nytt botilbud for rusmisbrukere som etableres i Verksgt. Uten det settes i et levekårsperspektiv, se også på forslaget til nytt krisesenter. Det er noe riv ruskende galt i våre rutiner, så vel administrativt som politisk. Her raser det ut penger og tid på grunn av dårlig organisering. Dette må det gripes tak i, Ordfører. Venstre er beredt.
-Kontrolleres mot framføring.-