Trine Skei Grande (V) hadde levert interpellasjon til forsknings- og utdanningsminister Tora Aasland (SV) om strategier for å sikre et fortsatt godt fagtilbud innen humantistiske fag ved forsknings- og utdanningsinstitusjonene.
– I dag har jeg lyst til å snakke om betydninga av humaniora. Ethvert samfunn har behov for nye tanker og nye ideer, og uten humanioradelen i vårt utdanningssystem vil ikke samfunnet bevege seg framover, åpnet Skei Grande.
Humaniora skaper tidsånden
Venstres leder fremhevet betydningen av at den humanistiske forskningen er den som skaper tidsånden, og danner grunnlaget for teknologi og utvikling i samfunnet.
– I en globalisert verden som vi lever i i dag, med mange språk og med mange ulike kulturer, er det enda viktigere å sørge for at vi har gode humaniorafag, påpekte Skei Grande. Hun trakk også frem filosofifagets og mentalitetshistories betydning for samfunnsutviklingen.
Det ble sagt i debatten at norsk humaniora i for liten grad bidrog til store forskningsbragder. Skei Grande nevnte bidrag som ny utgave av Ibsens samlede som bidrag til verdensarven, medieviteres og historikeres nye mobilapp som kan brukes til både historieformidling og byplanlegging og arkeologiens bidrag til klimaforskning.
Kritisk situasjon for de små fagene
Gjennom media har vi blitt oppmerksomme på at viktige forskningsfag som lingvistikk, språklig kommunikasjon, filosofi, tysk, fransk, italiensk, tegnspråk og teatervitenskap er truet ved flere universiteter.
– Mange små fag blir nasjonalt truet, og når vi mister et språkfag så mister vi ikke bare kompetansen med hensyn til fag som er viktige for handelsnæringen, men du mister hele fagfeltet og forståelsen for kultur, litteratur og alt et språk er uttrykk for, sa Skei Grande.
I Oslo hadde man ved HF 360 vitenskapelige årsverk i 2005. I 2016 regner man at det blir 297. Nordiske språk har mistet ni årsverk de siste årene, og står nå tilbake med 2,5 stillinger.
– Dette er språk som er våre språk, og som er vårt ansvar å ta vare på. Hvem skal ta vare på norskfaget om det ikke er oss? spurte Skei Grande, uten at statsråden svarte.
Finansieringssystemet må tåle trendsvinginger
Universitetsfinansieringen er svært var for trender bak studentkullene, hos eksterne samarbeidspartnere og i samfunnet generelt. Trendskiftene skjer raskere enn det er mulig å foreta de store omstillingene som universitetene er utsatt for.
– Særlig humaniora er avhengig av økte basisbevilgninger og mer midler til grunnforskning, slik som Venstre har foreslått i sine alternative budsjetter. Det er lite ekstern finansiering av forskninga på humaniora. Derfor er fagene veldig konjunkturutsatt. Trender forsterkes av aktiv markedsføring fra universiteter og høyskoler, der man gjør noen fag sexy og andre fag ikke så viktig, påpekte Venstres leder.
– Vi har et finansieringssystem som åpner for denne trendendringen. Nå har dagens finansiering, som har bred støtte i Stortinget, fungert en tid, og det er behov for å revidere og evaluere finansierings- og styringsstrukturen, så vi sikrer oss det faglige mangfoldet framover.
Stortinget har sammen godt inn for denne Kvalitetsreformen og finansieringa. Likevel er det viktig å se på om det er tilpasninger som må gjøres for å sikre bredden på fagsektoren, sa Skei Grande uten at statsråden eller noen fra regjeringspartiene tok utfordringen.
Vi hadde en bølge med ansettelser spesielt innenfor humaniora på 1970-tallet. Nå er de i ferd med å skiftes ut.
– I flere fag ser man nå at det ikke kommer folk inn som erstatning, og vi mister mange av de viktige fagene som vi må ha for å kalle oss en kulturnasjon. Spørsmålet er: Skal alt ansvaret ligge på studiestedet, eller skal vi faktisk ha en nasjonal politikk for å ivareta nasjonalt ansvar for fagutvikling og faglig bredde? avsluttet Skei Grande sitt åpningsinnlegg i debatten.