Kommunene i Norge står ulikt når det gjelder gjennomføring av den såkalte "Samhandlingsreformen", og fem måneder er gått siden offisiell innføring av reformen. Et døgnbasert korttidstilbud som senter for forebygging, rehabilitering og behandling, “Lokalmedisinsk senter” (LMS), er ett av regjeringens virkemidler i bestrebelsene på et bedre og mer effektivt samarbeid mellom statens sykehustjenester og de kommunale helse- og omsorgstjenester. Kommunenes forpliktelser er utbygging og full implementering innen 01.01.16. En kan imidlertid allerede spørre seg om denne reformen bør betraktes som et "luftslott" uten realistisk gjennomføringskraft i dagens økonomiske situasjon.
Venstre vil peke på hovedmålet med helsereformen. Pasientene skal skrives raskt ut av sykehuset når de er ferdigbehandlet, og på den annen side skal unødige innleggelser på sykehus forhindres. Dette er en reform med gode intensjoner, men den griper betydelig inn i dagens kommunale helsetjenestepraksis. Venstre støtter langt på vei de faglige begrunnelsene i reformen, nemlig en bedre helsetjeneste for den enkelte, en styrket kommunehelsetjeneste med tjenester/hjelp i nærheten av der pasienten bor, og styrking av det forebyggende arbeidet.
Viljen er tilstede på de fleste nivåer, men den økonomiske evnen kan en vel allerede sette et spørsmålstegn ved. Regjeringen lover at ressurser skal følge reformen, noe som ikke er en ukjent strategi fra statens side. Overføringenes størrelse til kommunene i Norge bygger på prognoser fra tidligere drift ved sykehusene. Allerede viser det seg at disse estimerte tallene/overføringene ligger langt under det som er nødvendig for å oppnå noe i nærheten av det som er skapt av forventninger til kvalitetsforbedring av våre helsetjenester. Kommuneøkonomien skal altså for framtiden drifte langt flere oppgaver både innenfor omsorgsarbeidet, boligsosialt arbeid, rehabilitering og forebyggende helsetjenester.
Larvik kommune hadde etter Venstres syn utarbeidet en god plan for etablering av et LMS i samarbeid med Lardal kommune og Larvik sykehus. Manglende finansiering var årsak til at kommunestyret vedtok å legge "på is" planene om etablering av et slikt helhetlig senter på Larvik sykehus. En svært redusert modell tilpasset dagens kommuneøkonomi ble valgt som realistisk. I en slik situasjon synes Venstre det er berettiget å spørre om regjeringen har lagt de rette beregningene til grunn, eller om reformens ambisjonsnivå er lagt for høyt? Hva skal eventuelt forsakes i en fra før svært presset kommuneøkonomi? Kvalitet og riktigere helse- og omsorgstilbud til rett tid etter BEON-prinsippet (Beste Effektive Omsorgs Nivå) skulle være reformens gode intensjon og gjøre norsk helsevesen til vinner. Er det motsatte i ferd med å skje? Og er begrunnelsen den vanlige: Statens underfinansiering av kostnadskrevende reformer? Sentrale politiske helsemyndigheter og deres faglige "gisler" forstår sannsynligvis følgende: Det kommunene i samhandling med sykehusene er satt til å gjennomføre, har en kostnadsside langt utover det som bevilges. Venstre mener at alle partiene på Stortinget må sørge for at statsbudsjettene i perioden fram mot 2016 gir reformen det nødvendige økonomiske handlingsrom i kommunene. Venstre mener det står om politisk vilje — landet trenger å gjennomføre en forhåpningsfull konstruksjon av framtidas norske helsevesen.
Jan Kulland, nestleder Larvik Venstre