I tillegg ble påpekt at utbedringene må innbefatte skille mellom motorisert trafikk og myke trafikanter gjennom bebygde områder i Gullesfjord. Det siste som eget punkt etter forslag fra Venstres Bjørn Mathisen i teknisk utvalg. Uttalelsen er innspill til Nasjonal Transportplan.
Dette er bra.
Men en må innse at utbedringer og innkortinger slik det er anbefalt på strekninga mellom Gullesfjordbotn og Tjeldsundbrua, vil sette den tverrforbindelsen vi har gjennom Kvæfjord fra Langvassbukt til Harstad i en mer konkurranseutsatt situasjon, desto mer som det ikke her planlegges noen tiltak.
Aksen Sortland — Harstad.
Sambandet gjennom Kvæfjord over Gullesfjord er viktig for næringslivet både i Vesterålen og SørTroms, som en akse mellom Sortland og Harstad. I et større perspektiv er det naturlig å se denne vegen som del av en framtidig kystriksveg gjennom Harstad over Senja mot Tromsø. Strekninga har et stort potensiale som turistveg, også for sykkelturisme når det blir tilrettelagt for det.
Vi ser altså et sterkt behov for å løfte fram betydningen av tiltak på denne delen av vegnettet i regionen.
Hvis ikke Kvæfjord løfter fram denne veien, hvem skal da gjøre det?
Venstres forslag.
I kommunestyret fremmet Venstres gruppe forslag om at Kvæfjord i tillegg til å gi sin tilslutning til konsekvensutredningas konsept 2, skulle vedta følgende tilføyelser:
"Kommunestyret viser til den store regionale betydning av fylkesvegen mellom Langvassbukt og Harstad med fergeforbindelsen Flesnes — Refsnes, som avlastningsveg og turistveg, og på behovene for opprusting med trafikksikkerhetstiltak." Forslaget fikk 8 stemmer, Venstre, Frp og 1 fra Høyre.
Og videre:
"Som en begynnelse anmoder Kvæfjord kommune om at strekningen over Kvæfjordeidet i sin helhet legges inn i Harstadpakken med utbedringer og sykkelfelt". Forslaget fikk Venstres 3 stemmer.
I den første setninga pekes på den store regionale betydning denne vegen har, og med behov for opprusting og trafikksikkerhetstiltak. Vi gikk ikke i detalj, for det hører heime i selve planarbeidet. Men en kan tenke seg utvidelser mellom Langvassbukt og Gombogen, omlegging gjennom Bogklubben og Gombogen, og skille mellom motorisert trafikk og myke trafikanter gjennom bebygde områder som Bogen — Flesnes og Gåra — Straumen for å nevne noe.
Kvæfjordeidet.
Strekninga over Kvæfjordeidet er i en spesiell situasjon, ved at Harstad kommune nå har vedtatt at de vil satse på den såkalte Harstadpakken, som forutsetter utbedring og skille mellom motorisert trafikk og myke trafikanter til krysset mot Tennvassåsen, og med bomstasjon på Sama.
Strekninga over Kvæfjordeidet er ulykkesbelastet. Det har sammenheng med både arrondering, bredde, trafikkmønster og utfordringer knyttet til vær og føre. Den har stor trafikk, bl.a. med mye arbeidspendling.
Vi mente det ville være en reell mulighet for at Harstadpakken kunne utvides slik at hele Kvæfjordeidet kom med. Men det forutsetter at det kom ei anmodning fra Kvæfjord kommune. Den burde vi ha gitt.
Kvæfjæringene må uansett være med å betale for tiltak i Harstad. Det er naturlig at vi vil ha noe igjen.
Venstre har ment at strekninga over Kvæfjordeidet kunne være en begynnelse som ikke går på bekostning av andre strekninger i kommunen.
Kvæfjords plass i et regionalt trafikkbilde.
Når Kvæfjord ved neste korsveg skal gi uttalelse om fylkesvegplan for Troms, har kommunestyret en ny sjanse til å stå opp for kommunikasjonene i kommunen. Venstres gruppe vil gjøre sitt for at kommunestyret skal bruke enhver mulighet til å synliggjøre Kvæfjords behov og muligheter i det regionale kommunikasjonsbildet.
Venstres gruppe
•Jan Meyer
•Linda Alise Karlsen
• Asbjørn Hessen
Regionrådet om Nasjonal Transportplan.
I kommunestyret avviste altså flertallet at det var relevant å uttale seg om rv 83 mellom Langvassbukt og Harstad, slik det framgår av innlegget fra Venstres gruppe. Men da saka ble behandlet i Sør-Troms Regionråd, forelå bl.a. forslag som i hovedsak føyer seg til Kvæfjord Venstres syn, og supplerer med viktige argumenter:
"Rv 83 fra Tjeldsund bru til Harstad er en del av E10- pakken, noe som er særdeles viktig både trafikk- og sikkerhetsmessig. Rv 83 går videre gjennom Harstad by til Kvæfjord, ferge mellom Refsnes — Flesnes, og møter E10- pakken i Langvassbukt. Denne strekningen korter i dag ned strekningen mellom Harstad og Sortland med 45,5 km eller 51 min., og benyttes aktivt av både privat- og næringstrafikk. Fergeforbindelsen er den forbindelsen i Troms med høyest PBE (536 i 2010). Strekningen Flesnes — Langvassbukt er særdeles dårlig med smal og svingete vei. En utbedring av denne strekningen (som kun er 10,6 km) vil gjøre dette alternativet mer attraktivt, spesielt for næringstrafikken, noe som vil gi stor kostnads- og miljømessige besparelser. Strekningen bør etter vår mening være en del av E10- pakken og bør utredes mht netto nytteverdi."
Dette ble vedtatt enstemmig i regionrådet 25/4-d.å.
Kvæfjord formannskap om Nasjonal Transportplan.
Den 2/5 gjorde deretter formannskapet vedtak om Nasjonal Transportplan etter forslag fra ordføreren. I forslagets pkt 4 heter det:
"Kommunen ønsker også et betydelig utbedringsprogram for veinettet i regionen, lokalt med særlig vekt på:
a. Fv 83 Langvassbukt — Harstad
b. Rv 85 Gullesfjordbotn – Langvassbukt
c. E10 Gullesfjordbotn — Tjeldsund bru
I tilknytning til punkt a viser kommunen til den regionale betydning av veien mellom Langvassbukt og Harstad, både som avlastningsvei og turistvei, og på behovene for trafikksikkerhetstiltak. Det bør særlig legges vekt på å skille mjuke og harde trafikanter på strekningen Gåra — Straumen i Kvæfjord, ved etablering av fortausløsning langs denne veistrekningen.
Strekningen Flesnes — Langvassbukt er dårlig med smal og svingete vei, og det er også rasfare på strekningen.
Strekningen Borkenes — Harstad har i tillegg stor dagpendling, og er en ulykkesbelastet strekning. Dette i tillegg til at vegen har stor næringstrafikk, og fylkets største fergesamband i PBE, skulle tilsi at Langvassbukt — Harstad burde prioriteres."
Venstre er tilfreds med at flertallet har snudd i denne saka, men beklager at det ikke også kunne være vilje til å prøve et initiativ for å oppnå en start over Kvæfjordeidet. Uttalelsen til Norsk Vegplan skulle i sin helhet vært drøftet og fått sitt endelige vedtak i kommunestyret. Som et minimum burde formannskapsvedtaket ha vært referert i kommunestyret 12/6.