Bakgrunnen for Verdensdagen
Verdensdagen for psykisk helse begynte i 1992 da World Federation for Mental Health (WFMH) satte den 10.oktober som en dag for å fremme økt bevissthet om psykisk helse over hele kloden. Mental Helse har siden 2003 koordinerer arbeidet med Verdensdagen i Norge i samarbeid med Helsedirektoratet. Men det er alle de iherdige frivillige, og over halvparten av landets kommuner, som har hjulpet å dra lasset for større åpenhet om psykisk helse med flotte og inspirerende arrangementer år etter år.
Kultur og fysisk aktivitet viktig for Verdensdagen
Bruk av kunst og kulturinnslag for å fremme psykisk helse er viktig i markeringen av Verdensdagen for psykiske helse i mange land. Kunstkonkurranser, utstillinger og konserter er ofte faste innslag i Norge og andre steder. Mulighetene og innslagene er mange. I Norge har fysisk aktivitet gjennom blant annet Gå for åpenhet turmarsjer og gapahuksamlinger vært en viktig del av de faste innslagene for Verdensdagmarkeringen.
Hva skyldes psykiske problemer?
Noen psykiske lidelser er arvelige, men mange psykiske problemer skyldes spesielle hendelser eller påvirkninger fra miljø – andre igjen kan skyldes en kombinasjon av disse.
Psykiske problemer er vanlige
Tall fra Folkehelseinstituttet viser at omtrent halvparten av oss vil oppleve alvorlige psykiske problemer i løpet av livet. Det å ha noen å snakke med kan være avgjørende for håndteringen av problemene, og om man søker hjelp.
Venstre og psykisk helse
Venstre mener tilgjengeligheten av tjenester for personer med både lettere og tyngre psykiske lidelser er for dårlig, ventelistene er for lange og det er for tilfeldig hvem som får hjelp når.
Venstre mener at tilgangen til et psykisk helsetilbud må bli en like selvfølgelig del av primærhelsetjenesten som allmennlegetjenesten, helsesøster- og fysioterapitjenesten.
Venstre vil derfor at hovedsatsingen innen psykisk helse må skje i primærhelsetjenesten.
– Både forebygging, behandling og rehabilitering bør i hovedsak skjer på kommunalt nivå og på de distriktspsykiatriske sentrene (DPS).
– Opptrappingsplanen for psykisk helse fra 1999 til 2008 var en viktig reform for å gi mennesker med psykiske lidelser bedre livskvalitet, men det er dessverre en rekke eksempler som viser at det fortsatt er en jobb å gjøre. Venstre vil derfor videreføre opptrappingsplanen.
Askøy Venstre og psykisk helse
Området psykisk helse er viktig for Askøy Venstre og derfor jobbes det kontinuelig med å bedre kvaliteten av tilbud. Innad i Askøy kommune, ønsker Askøy Venstre blant annet å:
– arbeide for bedre service i kommunen slik at brukerne av tjenester får den informasjon de trenger om sine rettigheter.
– styrke den nåværende støttekontakt- og avlastingsordningen.
– legge forholdene til rette for lag og organisasjoner som driver forebyggende helsearbeid.
– videreutvikle Askøy kommune som SLT kommune for å bygge trygge og gode oppvekstmiljø (Samordnet lokale kriminalitetsforebyggende tiltak).
– arbeide for god og effektiv akuttberedskap ved behov for helse-, lege- eller ambulansetjeneste.
– sikre en god helsesøster- og jordmortjeneste i kommunen.
– støtte opp om organisasjoner som arbeider med krisesituasjoner for barn og voksne.
– være pådriver i prosessen slik at tverrfaglig samarbeid og samarbeid på tvers av etater kan skape et helhetlig tilbud til de som trenger det.
Det er viktig for Askøy Venstre at alle innbyggerne i Askøy kommune føler seg ivaretatt av det kommunale. Kommunen skal ikke være et hinder, men en samarbeidspartner!