Landbruks- og matdepartementet har påpekt informasjonsgapet som eksisterer mellom leverandør og forbruker. Regjeringen har sagt at sammenhengen mellom forbruk, klima og miljø bør synliggjøres. I dag er det likevel vanskelig for en forbruker å ta kvalifiserte produktvalg basert på helse, miljø, og etikk, fordi informasjonen på emballasjen bruker liten skrift, uforståelige fremmedord og samlebetegnelser. Skal det bli enklere for oss forbrukere å ta bevisste valg, må myndighetene legge til rette for det.
Det finnes mange tekniske hjelpemidler som vil gjøre det enklere for forbrukere å ta informerte valg før de handler. Et eksempel på dette er Forbrukerrådets populære tjeneste, Hormonsjekk, hvor forbrukeren kan sjekke om et produkt inneholder hormonforstyrrende stoffer i utvalgte hudpleieprodukter.
Organisasjonen «Informed Individual» har med prosjektmidler fra Fornyingsdepartementet laget den mobile tjenesten «Innsikt». Med den kan forbrukere skanne dagligvarer og få frem informasjon om en vare. For eksempel kan en som ønsker å bevare regnskogen velge å se Regnskogsfondets meninger om ingrediensen palmeolje når han eller hun skanner ulike matprodukter. Ved hjelp av åpne produktdata kan alle varer enkelt knyttes opp mot synspunkter fra ulike organisasjoner som Bellona, Grønn Hverdag, Cøliakiforeningen, Fair Trade og andre.
For få krav til informasjon
Problemet er at lovverket i dag er mangelfullt og ikke stiller strenge nok krav til hvilken informasjon som skal være tilgjengelig på emballasjen. En rekke organisasjoner krever større tilgang til produktinformasjon fordi de mener det er viktig for miljøet og for forbrukerne. Frem til nå har dagligvarebransjen dessverre vist liten vilje til å gjøre selv enkle data tilgjengelig for allmennheten.
Ved å sørge for at informasjonen gjøres tilgjengelig i åpne og maskinlesbare formater vil forbrukerne ved hjelp av enkel teknologi som allerede er utviklet, kunne ta bevisste produktvalg. Det er grunn til å tro at dette vil bedre hverdagen til allergikere, fremme konkurranse og styrke en bærekraftig utvikling.
Dette kommer derimot ikke av seg selv. Både forbrukere og politikere må legge press på næringsmiddelindustrien for å få ut nødvendig informasjon. Ikke minst må forbrukerrettigheter og krav til informasjon om hva vi kjøper, spiser og lever av settes høyere på den politiske dagsorden. Vi som politikere må bli mer opptatt av forbrukerrettigheter. Klarer vi det ikke selv, må velgerne tvinge oss til det.
Julie Andersland
Venstre
Innlegget sto på trykk i Bergens Tidende torsdag 8. november.