Verken fugl eller fisk i filmpolitikken

BT har satt fokus på fremtiden til Bergen kino når byrådet nå skal selge 49 prosent til en privat aktør. Et slikt salg vil gi bergenserne et dårligere kinotilbud.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**

Andersland2

Foto: Mathias Fischer

Den private aktøren som skal kjøpe halvparten av Bergen kino er SF Kino fra Sverige. Ryktene vil ha det til at SF Kino skal selges, og at vi derfor ikke vet hvem som vil ende opp som eier av halve Bergen kino. Frp-byråd Liv Røssland avviser dette. Røssland har ikke tatt poenget. Når kommunen gir fra seg 49 prosent av kinoen, men beholder resten selv, åpnes det for et rent finansielt eierskap fra en privat aktør sin side.

Eierskap uten ansvar
Selskapet som kjøper deler av Bergen kino kommer verken til å sitte med ansvaret for tilbud og kvalitet alene, eller ha noen forpliktelser overfor bergenserne. Enten det blir SF Kino eller noen andre som kjøper, kan halve kinoen like gjerne skifte eier igjen noen år senere. Bergen kommune vil ikke ha kontroll over hvem den kommersielle eieren vil være i fremtiden. Om det blir en god eller dårlig partner er prisgitt oppkjøp og endringer.

Som mor til to — snart tre — små barn får jeg ikke brukt kinotilbudet like mye som før. Samtidig ser jeg viktigheten av et variert tilbud tilpasset alle målgrupper — fra ammende småbarnsmødre til tenåringer og pensjonister. Jeg er ikke i tvil om at vi må sikre et godt og bredt tilbud gjennom en aktiv, lokal filmpolitikk. Venstre i Bergen mener det gjøres best gjennom å beholde en kommunal kino. Det kan finnes andre løsninger. I Oslo for eksempel mener Venstre at det beste er å sikre kinotilbudet gjennom regulering, ikke eierskap. Men vi er skjønt enige om følgende: Å selge halvparten, slik byrådet i Bergen vil, er verken fugl eller fisk.

Julie Andersland
Venstre

Innlegget sto på trykk på kulturdebattsidene i Bergens Tidende mandag 12. november.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**