Som en del av Stemmerettsjubileet setter Eidsvoll 1814 fokus på foregangskvinner gjennom historien, og torsdag 4.april ble det arrangert et møte med en av vår tids store kvinnesakspionerer, – Berit Ås. Berit Ås er en norsk sosialpsykolog og politiker for Sosialistisk Venstreparti (SV).
Arrangementet hadde kvinner i den offentlige debatten som tema, og målet var å sette lys på hva kvinner kan bli utsatt for når de tar ordet offentlig.
Møtet startet med et intervju med den historiske kvinnesakskvinnen og venstrepolitikeren Cecilie Thoresen (1858-1911).
«Diskusjon er ukvinnelig!»
– Dette utsagnet ble foregangskvinnen Cecilie Thoresen (V) fra Eidsvoll møtt med da hun startet en diskusjonsklubb for kvinner i 1883.
– Jeg var med å starte en diskusjonsklubb for kvinner, vi var fem studenter som startet en diskusjonsforening. Vi møttes hjemme hos hverandre og holdt foredrag etter tur. Vi gikk grundig inn i arbeidet. Vi ble stadig flere, og vi ble veldig stolte da selveste Gina Krog ville være være med oss, forklarte Thoresen.
Thorensen var poltiisk aktiv og sto på valglister for Venstre allerede i 1901, før kvinner fikk stemmerett. Men faren hennes var Høyremann. – Jeg svermet for Sverdrup og abonnerte på Dagbladet for mine egne penger. Jeg var også med på å stifte stemmerettsforeningen, sa Thoresen.
I 1905 startet Frederikke Marie Qvam et kvinneopprop og samlet inn 300 000 underskrifter for unionsoppløsning. Thoresen deltok også aktivt i dette arbeidet. – Ja, jeg var veldig aktiv i arbeidet med å samle inn underskrifter for unionsoppløsningen. Det må jeg jo si at jeg er ganske stolt av. Det var et viktig skritt mot kvinnelig stemmerett, sa Thoresen.
– Sånn ser altså en legende ut
– Ja mine damer og herrer, sånn ser altså en legende ut, sa 84-år gamle Berit Ås til en lattermild sal da hun entret scenen. – Ordet herskerteknikker er ikke mitt ord. Det er en psykolog som heter Adler som først skrev om herketnikker og herskemoral. Han brukte den på en annen måte. Han gjorde makt til et tema, og han var en stor analytiker, sa Ås.
Ås ga en innføring i hennes teorier om hersketeknikker. – Jeg visste først ikke egentlig hva jeg skulle kalle det, men jeg møtte først hersketeknikker for alvor da jeg gikk inn i politikken. – Jeg kom først inn i politikken da jeg var 36 år, fordi jeg følte at jeg ikke kunne nok, til tross for at jeg hadde tverrfaglig kompetanse.
– Lat som om dere nå er en politisk forsamling. Jeg skal ha gjennom noe. Der sitter jeg og prøver mine pedagogiske kunnskaper, men alle ser ut som zombier. Mange tror de fem hersketeknikkene er usynliggjøring, latterliggjøring, tilbakeholdesles av informasjon, damn if you do, damn if you don’t – det blir feil uansett, og deretter skyldfølelse og skam. Men først og fremst handler herskerteknikker om kroppspråk.
Trine Skei Grande om kvinneamp og hennes møte hersketeknikker
– I dag skal jeg ikke holde et politisk foredrag. I dag skal jeg snakke om noen fantastiske damer som har brøytret vei. Takk til Gina Grogh og Åsta Hansteen. Takk til Frederikke Marie Qvam. Takk til Berit Ås. Det er dere som har gjort at jeg kan være singel, 42 år gammel og partileder. Dette er utenkelig mange steder i verden. Alt dette kan jeg gjøre fordi disse, og flere andre kvinnesakvinner, har banet vei.
– I dag vil jeg snakke om Johanne Kolstad, en da de damene som har brøytet vei, men som aldri har fått heltestempel. For hundre år siden hoppet Kolstad på ski, og hun hoppet lengst i verden. Men da den nye Holmenkollbakken skulle åpne søkte hun om å få hoppe og fikk avslag.
– Jeg har fått fanstastiske muligheter i et fantastisk land. Jeg har alltid tilhøret et lite parti, og jeg har nesten alltid vært yngst i det jeg skal gjøre. Jeg har ikke alltid passet inn i det perfekte kvinneidealet, og det har ikke alltid vært enkelt, men jeg tror det allikevel har vært en fordel.
– Det første jeg gjorde nasjonalt var at jeg var med på et nasjonalt møte i 4H. Det var en gjeng med fantastisk “eldgamle kailler” som satt der. Jeg var 13 år gammel og dette var i 1983. Etter at jeg hadde holdt innlegget sa ordstyreren. Det er så artig at noen i medlemsalder holder innlegg og snakker med dialekt, men at han ikke skjønte så mye av det jeg sa. Han spurte om jeg kunne holde innlegget en gang til, og jeg gikk opp og holdt det på like kav trøndersk.
– Da jeg var 17 og et halvt år ble jeg innvalgt i kommunestyret i Overhalla. Da var det var det bare en fra Venstre, og det var 11 av 21 representanter fra Senterpartiet. De fleste hadde odel, både på gården og det det så ut som at de fleste hadde det på kommunestyreplassen også.
-Jeg husker godt mitt første kommunestyremøte. Vi hadde en sak om regulering av et boligfelt, og Venstre reagerte på at man ikke hadde planlagt gang- og sykkelveier. Jeg husker enda hvordan ordføreren lente seg tilbake, satte knærne på bordet og bladde i papirene sine da jeg holdt innlegg.
– Etter at jeg var ferdig med å snakke, sa han: – Jaja, det er lov til å prøve seg.
– Vi kvinnelige politikere må tåle mye mer i nettdebatter og i sosiale medier. Mange kvinner i politikken føler at de er likestilte helt til de merker hvordan virkeligheten er, sa Skei Grande.
Mer om Ida Cecilie Thoresen
Ida Cecilie Thoresen Krog (født 7. mars 1858, død 13. november 1911) var Norges første kvinnelige student. På Cecilie Thoresens tid måtte examen artium avlegges ved universitetet og der hadde ikke kvinner adgang. Hun søkte Kirkedepartementet om adgang, men fikk avslag. Hun allierte seg med venstrepolitikeren Hagbard E. Berner, som fremmet et privat lovforslag overfor Stortinget. Dette ble vedtatt 30. mars 1882 og samme år tok hun artium med laud og ble immatrikulert ved Det Kongelige Frederiks Universitet.
Noen år senere var hun med og stiftet diskusjonsklubben Skuld som var forløperen til Norsk Kvinnesaksforening. Hun var også med og stiftet Kvindestemmeretsforeningen i 1885, og var medlem av det første styret i Norske Kvinners Sanitetsforening som ble stiftet i 1896.