– Det finnes enkle måter å komme seg rundt boplikten, sier advokat Dag Jørgen Hveem.
Advokat Hveem viser til konsesjonslovens paragraf 5, det såkalte slektskapsunntaket, som sier at man kan overta en bopliktseiendom og få fritak fra boplikten dersom man overtar eiendommen fra slektninger av en viss nærhet, for eksempel onkler, tanter, svigerforeldre, søsken, foreldre eller ektefelle. Betingelsen er at opprinnelig eier har overholdt konsesjonsforholdet, som i praksis betyr å ha oppfylt boplikten i fem år.
Få kjenner smutthullene
Han tror smutthullene i dagens regelverk i mange tilfeller er årsaken til at de mest attraktive bopliktseiendommene går for samme pris som eiendommer uten boplikt. – De som kjenner regelverket, vet hvor enkelt det er å komme seg unna, sier Hveem, som i tillegg til å være advokat og forsker på BI, også er venstrepolitiker i Risør bystyre, har opplevd å bli oppfordret til å ikke informere om smutthullene.
– For meg blir det veldig paradoksalt å ikke kunne informere om innholdet i loven. Regelverket må selvsagt kunne tåle dagens lys. Det er heller ikke kritikkverdig at de som ønsker det, benytter seg av unntakene i regelverket. Vi må kunne anta at Stortinget har lagt til grunn at hele regelverket kan brukes, også unntakene, sier han.
Hveem er ingen tilhenger av boplikt, men mener at de som ønsker boplikt, bør være konsekvente og gå inn for en boplikt som virker, det vil si å oppheve slektskapsunntaket. – Først da vil det være reell boplikt. Problemet er at de fleste boplikttilhengerne forsøker å ri to hester. De vil ha boplikt for «de fremmede», men ikke for sine egne barn. Boplikten står fast i Risør. Men jeg mener det er å gå baklengs inn i fremtiden. Det er et defensivt virkemiddel. En burde ha mer selvtillit enn som så, sier han.
Kjøpekraft
Hveem mener det må tenkes mer offensivt for å snu den negative befolkningsveksten. Dette har jeg inntrykk av at Tvedestrand er i gang med. I Risør henger vi etter. En del tilbud forutsetter tilstrekkelig etterspørsel for at de skal opprettholdes. Det forutsetter økt kjøpekraft til kommunen, enten man liker det eller ikke. I Risør er det beklageligvis for mange i det røde politiske flertallet som ikke ønsker dette, iallfall ikke i handling, sier han, og fortsetter:
-En må si -og ikke minst vise – til folk at her er dere velkommen til å kjøpe dere bolig, selv om dere ikke har mulighet til å være i kommunen tilstrekkelig til å være folkeregistrert her. Selv om skattesystemet fortsatt er slik at kommunen av direkte inntekter bare har mulighet til å få eiendomsskatt fra de som ikke har folkeregistertilknytning, må det jobbes kontinuerlig med å få folk til å bruke byen. Det bidrar til at andre kan ha levebrødet sitt i kommunen. Et sentralt stikkord her er og blir kjøpekraft, understreker Hveem.
Les hele artikkelen på Tvedestrandpostens e-avis.