Innlegg: Ordet er ditt – makten er din!

04.april var det møte på Wergelands hus, med Venstres leder Trine Skei Grande, og forsker og tidligere SV-politiker Berit Ås. Temaet var “kvinner i den offentlige debatten”. Kjersti Almåsvold har gjort seg noen tanker om hvordan lokalavisen håndterer kvinner i det offentlige ordskiftet.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**


For like viktig som “kvinner i den offentlige debatten” var “hva kvinner kan bli utsatt for når de tar ordet offentlig.” Eidsvoll1814 og Eidsvoll Venstre arrangerte møtet sammen.

I eftertid har Eidsvoll Venstres leder Kjersti Almåsvold gjort seg noen tanker om hvordan lokalavisen EUB omtaler kvinner som deltar i det offentlige ordskiftet – og bruker seg selv som eksempel.

Ordet er ditt – makten er din!

Jeg hadde gleden av å høre og se Berit Ås og Trine Skei Grande i Wergelands hus 4.april. Med konkrete eksempler og tydelig mimikk, ga de oss en innføring i hersketeknikker. Berit Ås har studert fenomenet gjennom mange år og setter det inn i en interessant kvinne-politisk sammenheng. Uansett hva vi måtte mene om likestilling, hersketeknikkene utøves for å fremme egen maktposisjon og undergrave andres. Utfordringen med hersketeknikkene, er at de ikke alltid er så lett å avsløre. Det kan være ett eller to ord, gjerne i kombinasjon med noen tilsynelatende uskyldige bevegelser med kroppen eller ansiktet. Jeg tror mange utøver hersketeknikker, uten å være klar over det, og mange opplever å bli utsatt for hersketeknikker uten at avsenderen mente det. Noen ganger handler det om vår egen sårhet og varhet. Noen ganger handler det om uvitenhet om hvordan vi selv kommuniserer. Noen ganger handler det om holdninger, og noen ganger er det bevisste forsøk på utfrysing og mobbing.

Å bli sett
Behovet for å se – nødvendigheten av å bli sett – har blitt et tema, spesielt overfor barn. Behovet forsvinner ikke, selv om vi blir voksne. Men, det er ikke nok å bli sett, vi trenger også å bli anerkjent. Forskjellen på barn og voksen er, at vi som voksne må bære ansvaret alene, for våre egne følelser og reaksjoner. De sårene som ble påført i oppveksten av ubetenksomme voksne og andre barn, må vi selv ta ansvar for å reparere, slik at vi ikke legger ansvar og skyld på de menneskene vi møter i dag. Våre egne sår, vår egen følelse av mindreverdighet, kan være årsaken til at vi noen ganger opptrer med kroppsspråk og ord som sårer andre, uten at det var meningen.

Bevisst eller ubevisst bruk av hersketeknikker
Hersketeknikker som fenomen er interessant, fordi det gir oss en bedre mulighet til å reflektere over egen opptreden og de følelsene som skapes av andres opptreden. I det øyeblikket vi klarer å omsette følelsene i ord, blir det enklere for oss å forstå hva som skjer, og dele med andre. Hersketeknikker er ingen eksakt vitenskap. Noen ganger er det vanskelig å definere hvem som er utøver og hvem som er offer. Berit Ås og Trine Skei Grande konkretiserer og eksemplifisere opptreden som kan ødelegge menneskers lyst til å engasjere seg i politikk og annet frivillig arbeid. De peker på et fenomen som fremdeles utgjør et problem for likestilling mellom kjønnene. Selv om, som Trine Skei Grande påpekte, hersketeknikker brukes uavhengig av kjønn.

Kronikk om tannhelse
Lørdag 6.april har redaktør Øsmundset i EUB et innspill om tannhelse, under overskriften “Tannverk for Venstre, og flere med”. Øsmundset hadde en opplevelse knyttet til egne tenner i påsken. Under avsnittet “Ta opp tannpussen” skriver han: “Lokalt er det mange aktive Venstre-politikere med og uten makt. Kan noen av dem, for eksempel ordføreren i Hurdal, Runar Bålsrud, den snakkesalige og forslagskåte Kjersti Almåsvold i Eidsvoll ta opp hansken…”. Helst ville jeg latt beskrivelsen passere med en god latter. Men, skal jeg være 100% ærlig, må jeg innrømme at jeg kjente den. Ikke veldig mye, latteren var sterk og god, men jeg kjente den.
Kjenne på stikkene?

Kanskje jeg skal bli flinkere til å stoppe opp og dvele ved stikkene jeg kjenner. De er en viktig påminnelse om at ikke bare jeg, men også andre kan kjenne de samme stikkene. Og som med Øsmundset sine tann-erfaringer, når vi kjenner problemet på egen kropp får vi gjerne et sterkt engasjementet for å ta det opp, ikke bare for vår egen skyld, men også for alle andre som opplever samme problem. Men, hadde redaktøren benyttet de samme ordene om det var en mannlig politiker, og hvorfor valgte han ordene snakkesalige og forslagskåte? Hvorfor ikke engasjerte, ivrige, aktive? Og hvorfor velger han i samme artikkel å omtale en av kommunens andre kvinnelige politikere som en som skal kjøre blå-bil inn på tinget i høst? Hvorfor ikke stortingsrepresentant?

Ord er sjelden tilfeldig valgt
Jeg kjenner redaktør Øsmundset som en seriøs og hyggelig mann, en det er mulig å snakke med og si fra til. Kanskje er ikke Øsmundset oppmerksom på hvor stor makt jeg tillegger ham? Kanskje er han ikke bevisst hvordan avisens ordvalg kan påvirke andres lyst til å engasjere seg?

Torsdagens foredrag, Øsmundset sitt innspill i EUB, boka til Berit Ås som kom i posten to dager senere, Trine Skei Grandes bunnsolide integritet – hun skifter ikke mening for å oppnå personlige fordeler i møte med maktsterke menn – var en inspirasjon, og en viktig påminnelse: Ikke glem motivet når du velger ordet!
PS.Tannhelse er fremdeles en viktig sak for Venstre. Øsmundset og andre som mener tenner skal behandles som resten av kroppen, kan trygt stemme Venstre – også av andre grunner. Vi har det ikke bare i kjeften. DS

Kjersti Almåsvold
Lokalpolitiker for Venstre (stadig like snakkesalig og forslagskåt)

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**