De ansatte fortalte om utfordringer de har i sin arbeidshverdag, og det ble etterhvert en god diskusjon rundt bordet. Til stede var også Even Aronsen fra Harstad Unge Venstre.
Venstre vil gi en milliard til bibliotekene
Venstre ønsker å bevare, styrke og fornye kulturlivet i Norge. Derfor har Venstre lansert et kulturløft med ti krav for et friere og sterkere kulturliv. En storsatsning på bibliotekene inngår som en del av dette løftet. Bibliotekene trenger en “folkebibliotekmilliard” til nye lokaler, et kompetanseløft, samt en ordning som gjør ebøker tilgjengelige for alle. Bibliotekene er svært viktige institusjoner i kunnskapssamfunnet, og er en prioritert del av Venstres løft for kultur-Norge.
– Regjeringen leverer pene ord, men lite handling. Venstre vil ha en milliard til skole- og folkebibliotekene, sa Jan Fjellstad. – Bibliotekene er viktige for å finne frem til riktig kunnskap i en tid der det er stadig flere kilder til kunnskap. Da må bibliotekene fornyes og være tilgjengelige for alle. Bibliotekene er den kulturinstitusjonen flest oppsøker og flest ulike mennesker uavhengig av bakgrunn bruker. Derfor trengs det et forpliktende løft, ikke bare fagre ord.
Stadig flere, spesielt i den yngre garde, bruker e-bøker som en erstatning for eller supplement til vanlige bøker. Dessverre er det svært variabelt hvor mange e-bøker som tilbys på bibliotekene, og i hvilke formater de tilbys. Derfor ønsker Venstre år etablere en nasjonal e-bokordning, samt at e-bøker må likestilles med papirbøker i innkjøpsordningen.
En styrkning og frigjøring av kulturlivet
Etter åtte år med rødgrønt styre er det på høy tid med en storstilt frihetsreform for kunst og kultur i Norge. Kulturpolitikken under denne regjeringen har handlet om stadig mer penger til stadig færre beslutningstakere og et økt politisk press på disse utøverne. Venstre mener at kultur-Norge selv vet hvordan ressursene bør brukes. Venstres mål er en fri, sterk og selvstendig kultursektor. Derfor vil vi gjennomføre en fremtidsrettet, liberal kulturpolitikk til det beste for norsk kunst og kultur. De ti kravene i Venstres kulturløft er et minstekrav for hva et kulturløft bør inneholde. Venstre ønsker forandring, ikke for forandringens skyld, men for å bevare, styrke og fornye kulturlivet.
Venstres kulturløft:
1) Staten må sørge for at kunstnerisk frihet ivaretas ved offentlige bevilgninger. Verken statsråders eller saksbehandleres smak skal avgjøre hvilket kulturtilbud som finnes. Det må bli slutt på praksisen med at staten krever styreplass i bytte mot bevilgninger.
2) Kulturen skal sikres gode, offentlige tilskuddsordninger. Det er fint at regjeringen har satset penger på kultur de siste årene. Men for å sikre reell kunstnerisk frihet er det viktig med mangfold også i finansieringskilder. Derfor bør vi sørge for gaveforsterkningsordninger, og å stimulere til flere private bidrag.
3) Bevilgningene skal sikre nyskaping og mangfold, og ikke gå til administrasjon ved de store institusjonene. 85,6 % av støtten på scenekunstfeltet i Kulturløftet er gått til de faste institusjonene. Men det frie feltet glemmes og gjemmes vekk, selv om det er her store deler av innovasjonen skjer.
4) Alle skal ha muligheter for gode kulturopplevelser. Det er uholdbart at regjeringens dobling av kulturbudsjettet kun har ført til en marginal økning i publikum. Enger-utvalgets kulturutredning peker på at grunnfjellet i norsk kulturliv, som bibliotek og kulturskole, har vært nedprioritert gjennom Regjeringens Kulturløft I og II. Disse institusjonene har en særlig rolle i å gi barn og unge kulturopplevelser av høy kvalitet.
5) En folkebibliotekmilliard bør lanseres. Det må gjennomføres en opptrappingsplan for skole- og folkebibliotekene. Staten må finansiere et nytt og moderne nasjonalt biblioteksystem. En nasjonal e-bokordning må etableres, og e-bøker må likestilles med papirbøker i innkjøpsordningen.
6) Knutepunktordningen må revideres. Ordningen har fått kritikk fra en rekke av dem som faller utenfor ordningene om at den er konkurransevridende, og kriteriene for hvem som velges ut til knutepunktfestival eller -institusjon er ukjent for alle andre enn kulturdepartementet selv.
7) All idrett, kultur og museer bør få fritak for merverdiavgift. Utøvende kunstnere må sikres pensjonsordninger og sosiale rettigheter.
8) Kultur er ikke det samme som næringsliv, men kultur er allikevel en næring for mange. Politikk som er bra for småbedrifter og gründere, er derfor også bra for kunstere.
9) Et filmløft må gjennomføres. Vi trenger en satsing på film, med fornyet støtte til filmfestivaler og cinemateker landet over. Den digitale revolusjonen innen film og TV har ført til store endringer i filmbransjen, og spesielt de ikke-kommersielle aktørene trenger å få etablert nye finansieringsordninger.
10) Den offentlige kulturskolen må styrkes, og det må stimuleres til etableringen av flere private kulturskoletilbud. Det er spesielt viktig å nå barn og unge, ikke bare som publikum, men også som utøvere. Kulturskolen er en uvurderlig arena for mestringsfølelse, et sted å skape interesse for og glede av kunst og kultur, et rom for lokal talentutvikling og et viktig tiltak for å fremme ytringskultur.