Kommuneplan og byfortetting

Det er gode miljøpolitiske argumenter for å fortette byen. Blant annet sparer vi arealer, og kan slik unngå en del arealbrukskonflikter. Og flere av innbyggerne kan bo i gang- og sykkelavstand til sentrum. Men Kongsberg er en by med mye gammel bebyggelse og sitt spesielle særpreg. Det er en minst like viktig miljøpolitisk målsetting å ta vare på dette særpreget.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**


Samtidig som vi skal legge til rette for vekst og utvikling, må det derfor stilles svært store krav til hvordan fortetting i Kongsberg skal skje.

Etterhvert har vi høstet en del erfaring med fortetting. Alt er slett ikke like vellykket. Utbyggingen rundt Bergja er arealeffektiv og praktisk, men kan neppe kalles sjarmerende. Flere store utbyggingsprosjekter i disse områdene er på gang med 6-7 etasjers bygg med høy utnyttingsgrad og mange leiligheter. Gamle hyggelige hager må vike, og et markant bygg som gamle Dyrmyr skole blir lite sammenlignet med det som kommer. Etter min mening får vi her en ny bydel som kunne vært i en hvilken om helst by. Den gir få assosiasjoner til Kongsbergs tradisjonelle bebyggelse.

Når kommuneplanens arealdel nå rulleres, er bestemmelsene for fortettingen et av mange viktige temaer. En aktuell problemstilling er om fortettingsmulighetene i de gamle sentrumsnære boligområdene (som Raumyr, Møllergata og Eikermoen) skal økes betydelig ut over dagens rammer. For å få til dette er det foreslått store endringer i bestemmelsene med økt utnyttingsgrad, langt mindre krav til uteoppholdsareal, og små krav til byggehøyder tilpasset omkringliggende bygg. En slik fortetting, med kompakte leilighetsbygg innimellom den eldre lave boligbebyggelsen, vil gi store endringer i bybildet i disse områdene. Det kan bli en rekke “gjøkunger” som vil dominere den gamle bebyggelsen. For å ta vare på Kongsbergs særpreg og identitet må vi unngå en slik utvikling.

For ordens skyld minner jeg om at dagens bestemmelser også muliggjør fortetting i disse boligområder, men i mindre omfang og langt mer tilpasset omgivelsene.

Da dette ble drøftet i formannskapet før høring var det delte meninger. Mindretallet støttet rådmannens forslag som legger opp til denne økte fortettingen. Flertallet støttet heldigvis Venstres forslag om å moderere dette. Vi håper fokus på dette nå i høringen vil gi grunnlag for å samle kommunestyret om en stedstilpasset fortettingspolitikk i boligområdene.

Venstre vil slåss for et regelverk som gir fortetting tilpasset Kongsbergs tradisjoner og dimensjoner. Dette er viktig hvis vi ønsker en by som beholder sitt særpreg og som er til å kjenne igjen når det har gått noen år.

Høringen pågår nå. Si din mening om dette og annet i kommuneplanen før fristen går ut 13. september.

Ellen Korvald,
Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**