Bjønnes stilte blant annet spørsmål om hva hva Rådmannen ville foreta seg om det er slik at skolene i Klæbu praktiserer et forbud det ikke er hjemmel for i lovverket. I Rådmannens svar gikk det frem at det ikke finnes noen hjemmel, men at han ikke ønsket å foreta seg noe, da han ser reglene som hensiktsmessig slik de praktiseres nå. Han vil imidlertid be skolene, i samarbeid med rådsorganene FAU og SU vurdere reglene på nytt.
– I svaret fra Rådmannen ligger det at foreldrene selv kan avgjøre barnas bruk av sykkel til skolen uavhengig av alder, og uten sanksjoner fra skolen. Jeg vil likevel ikke oppfordre foreldrene til å bryte skolens regel, men heller melde fra til foreldrerepresentanter i FAU og SU slik at reglene endres, forteller Paal Christian.
Nedenfor kan du lese hele interpellasjonen til Bjønnes, og i protokollen kan du lese hele svaret fra Ordfører og Rådmann.
La foreldrene sykle med barna til skolen!
– gevinst for trafikksikkerheten, helsa og miljøet
Ved skolene i Klæbu, og spesielt ved Sørborgen skole har det vært et stor fokus på trafikkavviklingen rundt skolen. Det at mange foreldre kjører barna til skolen har ført til farlige situasjoner pga trengselen i området. Flere grep og mye tid og krefter er lagt ned i arbeidet med å trygge barnas skolevei, samt oppfordre barna til å gå eller sykle til skolen.
De yngste barna er de som har størst behov for å bli fulgt til skolen, og de aller fleste foreldrene velger bilen som transportmiddel i stedet for å gå. Barna i 1.-4.trinn har ikke lov til å sykle til og fra skolen — hverken alene eller med foreldre som følger.
Undertegnede stiller spørsmål ved hvilke hjemler som ligger til grunn for at foreldre nektes å følge barna til skolen på sykkel. Dette vil både gi gevinst i form av ferre biler, helsegevinst, miljøgevinst og trafikkopplæring for barnet.
Det har blitt hevdet at det ville være urettferdig om enkelte barn får lov å sykle med foreldrene fordi mange foreldre ikke vil kunne tilby dette til sine barn. Slik vil det være — men hva med de som har foreldre uten bil eller anledning til å kjøre barna sine. Er det også urettferdig?
Når det gjelder forbud mot sykling til skolen alene for 1.-4.trinn så kan man både stille spørsmål ved hjemmel og også om forbudet alltid er fornuftig. Argumentet for ordningen er at barn ikke er modne for trafikkbildet de skal inn i før de nærmer seg 12 år. Likevel er det slik at mange barn har en trygg skolevei, uten å måtte krysse store veier. De rammes dermed av et generelt forbud.
Trygg trafikks anbefalinger handler om at barn ikke bør sykle alene i blandet trafikk før de er 10-12 år. Men direktør Kari Sandberg har også uttalt at hun ønsker at barna skal sykle tidligere sammen med voksne fordi de blir bedre trafikanter av å sykle tidlig. Stadig flere har idet siste tatt til orde for at sykling til skolen under oppsyn nettopp kan fremme en bedre trafikkforståelse fra tidlig alder.
I tillegg til at sykling handler om trafikkopplæring er det et viktig helseaspekt i dette. Flere undersøkelse viser at økt aktivitet, som å sykle til skolen, gir bedre konsentrasjonsevne, skoleresultater, disiplin og redusert mobbing.
Å gå eller å sykle til skolen er en begynnelse på gode vaner for resten av livet. Kreftforeningen har for eksempel påpekt at de som er aktive til 18-årsalderen fortsetter å være aktive i voksen alder. Det er derfor av stor betydning at kommunen legger til rette for at skoleelever tilvennes å komme seg til skolen selv enten ved å gå eller å sykle. Dette øker aktivitetsnivået til de som ikke driver med aktiv idrett.
Undertegnede ønsker svar på følgende:
• Hvem har bestemt, og med hvilken hjemel kan man nekte barn å sykle til og fra skolen med følge av foreldrene?
• Hvem har bestemt, og med hvilken hjemel kan man nekte barn uavhengig av alder å sykle til skolen?
• Hvis det er slik at skolene praktiserer forbud det ikke er grunnlag for, hva vil Rådmannen foreta seg?