Lik rett til utdanning

Styret i Harstad Venstre har vedtatt følgende uttalelse, som er oversendt fylkesrådets leder, fylkesråd for utdanning, fylkestingets gruppeledere og med kopi til media:
“Med en høringsfrist på kun to uker legger Fylkesrådet ut et kuttforslag som omkalfatrer videregående utdanning i Troms. Dersom dette vedtas er Venstres påstand at det ikke lenger er lik rett til utdanning for elever i Troms fylke. I tillegg til omfattende omstrukturering av tilbud varsler fylkesråd Mæland at det også vil komme nedleggelser, men vil ikke fortelle hvor.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**

Heggen

Foto: Heggen

Stangnes vgs

Foto: Stangnes vgs

Sentralisering
Fylkeskommunens oppdrag som regional utvikler synes være avglemt. De foreslåtte omstruktureringene gir alle en sentralisering av tilbud nordover, framfor å gjennom et regionalt fokus se vekselvirkningene mellom samfunn og skole og mellom distrikt og by. Vår region robbes for linjer som idrett, musikk/dans/drama, naturbruk, medier og kommunikasjon. Vår region tar også mot elever fra nordre Nordland; elever som finansieres fra hjemfylket — men som oppnår nærhet til hjemmene sine gjennom opptak her. Fylkesrådets sentralisering gjør at nærmest kun ungdom i Tromsø vil kunne velge annet enn studiespesialisering og fortsatt bo hjemme. Resten må bo på hybel. Mens studentvelferd over år har vært i stadig utvikling, med studentsamskipnadene som flaggskip, har elevvelferd aldri hatt et sammenlignbart fokus. Det finnes dermed kun et lite og smalt privat marked for denne typen hybler, hvor Tromsøs hybelkapasitet allerede er sprengt. De økonomiske bidragene fra Lånekassen er også lavere, såfremt man ikke allerede som 16-åring tar opp lån. Det vil ikke lenger være lik rett til utdanning.

Bredde er en styrke
Norge trenger bred kompetanse, og har en struktur med fire studieforberedende og ni yrkesfaglige linjer på videregående skole. Rekruttering til de ulike linjene er rekruttering til framtidas yrker. Yrkesfaglig utdannelse og de tre andre studieforberedende linjene er dyrere i drift enn studiespesialisering. Fylkesrådets forslag innebærer en reduksjon av antall plasser innen nærmest samtlige linjer med unntak av studiespesialisering. Samtidig er det reell underdekning av yrkesfaglig utdannede for næringslivet. Forslaget er ikke bærekraftig sett i forhold til våre framtidige kompetansebehov. Når Fylkesrådet foreslår å legge ned 70% av plassene innen medier og kommunikasjon er dette å gå baklengs inn i framtida. Vi står midt i ei samfunnsutvikling for medietilbudet bare blir større, og hvor formidling og kommunikasjon blir viktigere i alle offentlige og private instanser. Behovet for kompetanse innen disse fagfeltene vil øke. Når Fylkesrådet foreslår å legge ned 70% av plassene innen idrett er dette å gå på tvers av statens satsning på folkehelse og økt fysisk aktivitet i befolkningen, og det er å kvele den nyopprettede masterutdannelsen innen idrett på UiT allerede i fødselen. Når Fylkesrådet foreslår å legge ned 50% av plassene innen musikk/dans/drama er det det endelige beviset hvordan et ensidig økonomifokus gjør at breddetenkning, kreativitet og estetikk knapt er på timeplanen i vårt fylke. Med Fylkesrådets forslag håper Mæland på større søknad på studiespesialiserende linje, for å slik redusere de totale kostnadene for videregående skole, helt uten omtanke for framtidas kompetansebehov. Det vil ikke lenger være lik rett til utdanning.

Frafall
Frafall i skolen er en av de store utfordringene Norge står overfor. Mange av dem som faller fra vil erfaringsmessig være overrepresentert blant arbeidsledige og uføre. Venstre har som mål å øke andelen som fullfører videregående opplæring fra 70 % til minst 90%. Fylkesrådets forslag motarbeider vårt mål. Når tilbudet sentraliseres vil flere stå over sitt førstevalg, og blant dem som velger førstevalget vil flere måtte bo borte. Venstres påstand er at begge disse faktorene vil bidra til økt frafall i videregående skole. Et linjevalg som treffer elevens framtidsønsker, interessefelt og mestring vil muliggjøre personlig vekst og utvikling. Dersom skolestrukturen forutsetter et høyt antall borteboende elever må det også tilrettelegges for ivaretakelse av elevene utenom skoletida. Dette er ikke omtalt i Fylkesrådets forslag. Det vil ikke lenger være lik rett til utdanning.

Kulturbyen Harstad

Harstad har kulturinstitusjoner som Festspillene, Kultur i Troms og Forsvarets Distriktsmusikkorps, i tillegg til et rikt frivillig kultur- og musikkliv med alt fra kor til korps og band. Kulturbyen vår vil bli skadelidende om musikk- og dramalinjen nedlegges. Elevene er viktige ressurspersoner i byens kulturliv, og det samme er lærerne. Kulturbyen Harstad må ikke miste musikk- og dramalinjen.

Fylkesrådets dramatiske kuttforslag rammer bredden, rammer distriktene og vil øke frafallet i videregående skole. Harstad Venstre oppfordrer fylkesrådet til å finne løsninger som ivaretar deres rolle som regional utvikler og som ivaretar prinsippet om lik rett til utdanning.”

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**