Det som nå får meg til å utfordre våre lokale arkitekter – og gjerne regionale arkitekter og Telemark Arkitektforening også, er planene om et boligprosjekt i Brattlia i Skien ( Else Skau sier lia heter så) ; området grenser mot Snipetorp og Bratsbergkleiva og er en synlig vegg i vårt byrom mot øst.
Sak 86/13 om detaljregulering for gbn 30/3554 m fl Snipetorp ble 1. gangs behandlet i møte i Teknisk hovedutvalg den 24.09.13. Jeg er medlem av dette utvalget. Et samlet utvalg stilte seg positive til at det aktuelle området planlegges for bebyggelse og planen er nå lagt ut til offentlig ettersyn. Samtidig gav flere i utvalget uttrykk for at det vil være krevende å utbygge området, og en uttalelse som utdyper dette følger nå saken videre.
Snipetorp er registrert i riksantikvarens " Nasjonale kulturminner i by". Samtidig minner riksantikvar Holme og hans folk oss om at bruk er det beste vern. Vi lokalpolitikere er positive til å på nennsom måte utvikle området, men hvordan ta det i bruk til beste for nærmiljø og byen, for nåtid og framtid og med respekt for historien? I dag står området ubebygget, men det har trolig i tidligere tider vært bebyggelse her. Området framstår i dag som en grønn vegg mot øst, men også langt på vei som et brakkareal og beklagelig nok ikke som et friareal i bruk.
Hvordan skal planlagt ny bebyggelse forholde seg til rekkene med i hovedsak lyse trehus, der de ligger som en uregelmessig tanngard sett fra sentrum og sett fra det nære høydedraget vest for sentrum? Vi ser at ett av de planlagte nye byggene vil grense direkte mot Bratsberggate og mot Øvre Skotlandsvei, og den øvrige nye bebyggelse vil bli en ny "vegg" i bybildet sett fra sentrum. Prosjektet vil således få både en nærvirkning og en fjernvirkning i tillegg til selvsagt å skulle ivareta gode boforhold for de som vil flytte inn.
Som relativt nær nabo og som lokalpolitiker ønsker jeg prosjektet velkommen. Primært av hensyn til områdets karakter og særpreg ønsker jeg at tiltakshaver skal lykkes eksemplarisk godt. Nå spør jeg : Det må vel være noen arkitekter der ute som tør stikke hodet fram og mene noe om dette prosjektet som langt på vei blir et felleseie for byen? Og dèt uten at de planleggere og arkitekter som er direkte involverte i prosjektet skal føle seg tråkket på tærne av den grunn.
Signy Gjærum (V)
Svar i Varden:
Stilkopiering er ikke svaret
Arkitekter har tradisjonelt vært svært tilbakeholdne med å omtale kollegaenes prosjekter. Nå er vi utfordret av Signy Gjærum i Varden 21.10.2013 og jeg skal prøve å svare.
Det er boligprosjektet i Brattlia mellom Snipetorp og Bratsbergkleiva det gjelder. Det er planlagt 15 nye boliger der fordelt på åtte bygningskropper. Det er positivt at sentrumsnære, ledige tomter blir utnytta til fortetting. Da utnyttes den eksisterende infrastrukturen og de viktigste funksjonene ligger innenfor gangavstand. Dette er god miljøpolitikk.
De planlagte boligene blir utvilsomt lette å selge på grunn av sin flotte beliggenhet og de ivaretar gode boforhold for dem som flytter inn. Dette angår imidlertid ikke bare de nye boligeierne og utbyggeren. Bygningene skal ligge i et svært verneverdig område og er, som Signy Gjærum påpeker, en del av en «vegg» i bybildet. Derfor er dette i høyeste grad et fellesanliggende og det fortjener en arkitekturdebatt.
Jeg forutsetter at det er et mål at de nye bygningene skal passe inn og blande seg med eksisterende bebyggelse. Et eksempel: Hvis en gruppe mennesker ønsker å blande seg i mengden, er det ikke lurt av dem å iføre seg uniform og stå på geledd. De planlagte byggene er vist med samme mørke farge — byggene rundt har mye lysere og varierte farger. De nye husene framstilles med lyse takflater — ingen andre hus i området har det. De nye står i to rekker nedover — byggene omkring står ikke slik. Disse forholdene gjør at prosjektet ikke assimileres så godt i den eksisterende bebyggelsen. Men mye er også bra med den planlagte bebyggelsen. Den har oppdelte volumer og den gir gode bokvaliteter. Med noe mer tilpasning til bebyggelsen omkring blir dette et prosjekt som tilfører bydelen og byen kvalitet og attraktivitet.
Det er ikke stilkopiering som er svaret. Et slektskap i materialbruk, form og farge er nok. Det finnes mange gode eksempler på at bygg av vår tid kan integreres i eldre bebyggelse — for eksempel Snipetorpgata 22 av Skaara Arkitekter AS, som fikk byggeskikkprisen i 2006.
Gunnar Dale
Siv.ark. for Telemark arkitektforening
