Fredning vs bevaring

Riksantikvaren velger å ikke frede et hus på Toppenhaug, ikke fordi det ikke er unikt og bevaringsverdig, men fordi det ikke har høy nok nasjonal verdi. Dette er ikke overraskende. Det er få hus i enkeltbyer som er nasjonalt unike. Bygninger fredes automatisk om de er bygget før 1650, ellers kun om de er nasjonalt unike. I Buskerud har vi 400 slike bygg, i Drammen 17, flest lystgårder og kirkebygg.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**

Stabbur, kulturhistorie

Foto: Sesselja Bigseth

I tillegg til bygningene som er fredet, har Drammen kommune jobbet med en liste over bevaringsverdige hus. Det trenger ikke ligge noen heftelser ved et slikt hus, men står huset ditt på listen, kan du få problemer om du ønsker å bygge om eller rive. Bevaringsverdige bygg ble tidligere listet som A, B eller C-kategori. Nå forenkles listen. C-kategori fjernes. C-bygg vil enten flyttes opp til B, eller fjernes fra listen. Listen vil være kommunens verktøy i bevaringssaker, og det er denne listen huseiere må sjekke om sitt hus finnes på.

Hvorfor bevare, når det ikke er av nasjonal verdi? For Venstre er det opplagt. Alle elsker å vandre i "gammelbyen" når de er på tur, uavhengig av om det er Barcelona, Stockholm eller Fredrikstad. Gammel bebyggelse er en bys røtter. Det viser byens historie og dermed skaper personlighet. Det burde ikke være nødvendig å måtte argumentere for å bevare gamle bygninger.

Union er et flott, nytt område av Drammen, men det gir ikke Drammen personlighet. Tollbugata derimot, med sine flott gårder fra 1700-1800 tallet, Hans Hansensvei med sin funkisbebyggelse og lystgårdene med sine parkanlegg, det gir personlighet. Funkishuset på Toppenhaug er en del av Drammens sjel, akkurat som funkisboligene på Solbakken. For hvert hus som rives, så blir denne delen av historien svakere i bybildet. Det er mengden av samme type hus som er viktig, ikke ett og ett, derfor er ikke riksantikvaren rette instans å bruke i denne saken. Det er kommunen som må bestemme om Drammens historie skal bevares eller ikke.

Gammelt hus kulturminne vern laftet Smiurgarden i Etnedal

Foto: Bjørg Lien

Det skal være forutsigbarhet i hva man skal få lov til å gjøre med eget hus. Her kan kommunen bli bedre. Det som også er viktig er å unngå spekulasjon, at huseiere lar husene stå til de ikke lenger lar seg bevare. Så denne saken har to sider. Kommunen må få bedre saksbehandlingspraksis, så servicen overfor innbyggerne blir bedre. I tillegg må bevaringspolitikken bli tydeligere, så det er lett å finne ut hvilke hus kommunen ønsker bevart.

Kommunen jobber mye med kulturminnekartlegging i disse dager. Venstre er stolt av det arbeidet som legges ned, og vil i Bystyre fortsatt være aktiv for å sikre byens historie.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**