Takk Polen

Foto: Dreamstime.com

Det er 70 år siden vår da unge nasjon kunne juble over friheten og heise flagget. Vi har mange å takke for friheten, både blant våre landsmenn, og blant personer fra andre land, skriver Rune Askeland, leder i Stavanger Venstre i Stavanger Aftenblad

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**

Rune Askeland, leder Stavanger Venstre
Rune Askeland, leder Stavanger Venstre

8. mai vil alltid være en dag for ettertanke og lærdom, for inspirasjon og motivasjon. Denne dagen er ikke bare en dag for å markere slutten av Andre verdenskrig i Norge, det er en dag vi markerer for å minne oss på at ingenting kommer gratis, ei heller friheten.

Vi markerer dagen for å minne våre falne. Vi markerer også dagen for å hylle alle som kjempet for et fritt Norge og en fri verden.

Vi sender våre tanker i dag blant annet til en nasjon som led store tap under krigen. I tillegg til Frankrike og Storbritannia deltok polske soldater i Norge for å forsvare vår frihet.

Flere polske soldater kom seg unna fiendemakten og meldte seg til alliert tjeneste. Da krigen var slutt i mai 1945, var i alt 228.000 polske soldater under britisk kommando. De bidro i høy grad til seieren over Tyskland.

Kjempet i Narvik
Deler av den polske styrken kjempet heltemodig i Narvik sommeren 1940. Mens styrker i Sør-Norge kapitulerte etter kort tid, var avdelinger i Nord-Norge de eneste som førte større offensive operasjoner mot invasjonshæren. Senere i krigen var mange polske krigsfanger med på å bygge opp infrastruktur i Norge som slaver for den tyske krigsmakten.

Verdiskapere
I dag bor det mange polakker i Norge. Mange av disse har bidratt stort til vår verdiskapning, og flere vil hevde at vi uten arbeidsinnvandringen ikke ville hatt den samme velstandsutviklingen i Norge.

Polakkenes tilstedeværelse i Norge er et resultat av samarbeidet innen EØS som for begge land innebærer betydelige økonomiske gevinster. Polen er, innenfor EØS, for eksempel det største eksportmarkedet for norsk laks.

Språkopplæring
En av hovedutfordringene en arbeidsinnvandrer fra EØS-området møter, er språket. Dessverre har ikke innvandrere fra EØS-området rett til norsk språkopplæring. Vi har heller ingen integreringstiltak rettet direkte mot dem. Vi håper at vi for eksempel kan få til skattefradrag for arbeidsgivere som sender sine ansatte på språkkurs. Det vil kunne være en god investering.

Det er 70 år siden vår da unge nasjon kunne juble over friheten og heise flagget. Vi har mange å takke for friheten, både blant våre landsmenn, og blant personer fra andre land.

Mange muligheter
Hvordan kan vi gi et lite bidrag tilbake, for å gi andre sin frihet? Det er mange dagsaktuelle områder hvor vi som nasjon og enkeltmennesker kan hjelpe. Vi kan sende noen ekstra millioner til Libanon for å hjelpe en infrastruktur som nesten kollapser på grunn av en stor flyktningstrøm fra Syria. Vi kan bruke bistandsmidler for å gjøre tilværelsen noe bedre for mennesker som er så desperate at de prøver å krysse Middelhavet i et sjansespill på liv og død. Vi kan ta imot flere flyktninger. Og vi kan hjelpe ved å integrere dem som har kommet til Norge, både flyktninger og arbeidsinnvandrere.

Dersom friheten også skal gjelde for våre etterkommere, må vi ta ansvar både i Norge og utenfor landegrensene slik at vi har en bedre verden å gi videre.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**