Turen til Milano ryker – Nordkapp isteden

For noen dager siden fikk jeg denne meldingen tikkende inn på mobilen: "Velkommen ombord til Norwegian avgang Milano". Det var flyselskapet som ville ha meg med på familieturen til Italia. Mens mor, far og søsken var iferd med å stresse ut av huset for å rekke flyavgangen var jeg iferd med å sette meg i elbilen på vei til fergeleie på Vega. Det har blitt en sommer jeg ikke forventet. På landsmøte til Venstre i Bodø roper Abid etter meg: "Bangum, har du fått lappen enda? Eller må du fortsatt sitte i passasjersete?". Jeg hadde fått bilsertifikat ett år tidligere (etter å ha strøket både på teori og oppkjøring), noe jeg ikke hadde da jeg jobbet for Abid to år tidligere i valgkampen. "Ja, jeg har sertifikat nå", sier jeg. "Fint, da blir du med til Nordkapp!" roper Abid etter meg. Etter ett år på studier i Trondheim, to dager etter de siste eksamenene, reiser jeg til Oslo for å begynne å planlegge turen til Abid. Ruten er allerede satt opp og oppgaven er enkel: fyll 26 dager med sykling med lokallag vi kan møte, sykkelklubber vi kan sykle sammen med og journalister som vil skrive om oss. Det høres ganske enkelt ut, men det er overraskende mye arbeid. Til nå har jeg pratet 1700 minutter i telefonen (28 timer) og sendt ut hundrevis av e-poster og sms. For en etappe må man finne alle sykkelklubber i området og kontakte dem, finne kontaktinfo til alle lokallagsledere i kommunene vi sykler igjennom og kontakte dem, finne den beste sykkelruten, beregne tider for når vi er hvor (er det oppover- eller nedoverbakke, må vi legge inn mer tid enn normalt?), kontakte journalister i alle lokalaviser. Og så alt det man egentlig ikke regner med å bruke tid på: finne riktige fergeruter, sjekke hvor langt overnattingen er fra sentrum, finne et konkret oppmøtested for alle plasser vi stopper, svare alle som tar kontakt i sammenheng med turen og mye mer. Så starter turen. Og jeg skal holde kontakt med alle vi møter på turen, mens vi er i gang med å sykle! Vi begynner å pakke inn i bilen klokken 09.00 og er ofte fremme rundt 17.00. Da skal bilen noen ganger vaskes, bilder fra dagen skal sendes ut, sykkelene skal vaskes og dagen etterpå og dagene i fremover skal planlegges. Sånn går nu dagan. Det er mye arbeid, men det er også en veldig artig sommerjobb. Jeg får møtt mye folk jeg ellers aldri ville møtt, jeg får sett steder i Norge jeg aldri har vært før og jeg får en erfaring som vil komme veldig godt med videre i livet. Så takk til Abid og Venstre som lot meg være med! Selv om dagene er lange vil jeg heller være på vei til Nordkapp enn på vei til Milano.
Foto: Johannes Bangum

For noen dager siden fikk jeg denne meldingen tikkende inn på mobilen: “Velkommen ombord til Norwegian avgang Milano”. Det var flyselskapet som ville ha meg med på familieturen til Italia. Mens mor, far og søsken var iferd med å stresse ut av huset for å rekke flyavgangen var jeg iferd med å sette meg i elbilen på vei til fergeleie på Vega.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**

Det har blitt en sommer jeg ikke forventet. På landsmøte til Venstre i Bodø roper Abid etter meg: “Bangum, har du fått lappen enda? Eller må du fortsatt sitte i passasjersete?”. Jeg hadde fått bilsertifikat ett år tidligere (etter å ha strøket både på teori og oppkjøring), noe jeg ikke hadde da jeg jobbet for Abid to år tidligere i valgkampen. “Ja, jeg har sertifikat nå”, sier jeg.

“Fint, da blir du med til Nordkapp!” roper Abid etter meg.

Etter ett år på studier i Trondheim, to dager etter de siste eksamenene, reiser jeg til Oslo for å begynne å planlegge turen til Abid. Ruten er allerede satt opp og oppgaven er enkel: fyll 26 dager med sykling med lokallag vi kan møte, sykkelklubber vi kan sykle sammen med og journalister som vil skrive om oss.

Det høres ganske enkelt ut, men det er overraskende mye arbeid. Til nå har jeg pratet 1700 minutter i telefonen (28 timer) og sendt ut hundrevis av e-poster og sms. For en etappe må man finne alle sykkelklubber i området og kontakte dem, finne kontaktinfo til alle lokallagsledere i kommunene vi sykler igjennom og kontakte dem, finne den beste sykkelruten, beregne tider for når vi er hvor (er det oppover- eller nedoverbakke, må vi legge inn mer tid enn normalt?), kontakte journalister i alle lokalaviser. Og så alt det man egentlig ikke regner med å bruke tid på: finne riktige fergeruter, sjekke hvor langt overnattingen er fra sentrum, finne et konkret oppmøtested for alle plasser vi stopper, svare alle som tar kontakt i sammenheng med turen og mye mer.

Så starter turen. Og jeg skal holde kontakt med alle vi møter på turen, mens vi er i gang med å sykle! Vi begynner å pakke inn i bilen klokken 09.00 og er ofte fremme rundt 17.00. Da skal bilen noen ganger vaskes, bilder fra dagen skal sendes ut, sykkelene skal vaskes og dagen etterpå og dagene i fremover skal planlegges. Sånn går nu dagan.

Det er mye arbeid, men det er også en veldig artig sommerjobb. Jeg får møtt mye folk jeg ellers aldri ville møtt, jeg får sett steder i Norge jeg aldri har vært før og jeg får en erfaring som vil komme veldig godt med videre i livet. Så takk til Abid og Venstre som lot meg være med! Selv om dagene er lange vil jeg heller være på vei til Nordkapp enn på vei til Milano.

 

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**